Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

november 1948

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

«Viking» Vardø den 27. sept. 1917.
Kjære bror Aksel.

Takk for ditt kjærkomne brev. Hører dere driver søndagsskole og bibeltimer. Det er begge deler meget nødvendig. Gud vil lønne arbeidet i sin tid. Det er noen som vil høste med det samme de sår, men de høster bifall i form av halleluja, amen o.s.v. Vi derimot må ofte så med gråt og gremmelse i hjertet; men vi skal i sin tid høste med frydesang.

Denne lære finner motsigelse alle vegne. «Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud.» Skal man i sannhet bekjenne Kristus å være kommet i kjød, må det bekjennes av den menneskeånd som er løsrevet fra kjødet, og som har erfaring for at Kristus måtte komme i kjød for å kunne bibringe ham denne frelse. Denne ånd er av Gud; for ikke kan djevelens ånd gi denne bekjennelse, ei heller kan menneskeånden i kjødet gjøre det. Også denne kunnskap har sitt sete i legemet sammen med all den øvrige skjulte Guds visdom.

Denne ånd, som ved Kristi blod er frigjort fra kjødet, er den drivende kraft i den nye skapning. Det er den lovede sed i Isak. Men den som er født etter kjødet, forfølger den som er født etter Ånden.

Det ser ut til at Kristus åpenbaret i kjød skal danne skillet i disse siste dager.

«Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som ble åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd o.s.v.» Den rettferdiggjorte ånd bekjenner Kristus åpenbaret i kjød, for den er gått ut av kjødet. Vi er ikke lenger i kjødet, men i Ånden.

Den lille flokk som hører oss, er ikke stor, men den har seiren på sin side, derfor er den kraftigere og mer sammensveiset enn de masser som står imot oss. Vi går derfor de fremtidige kamper imøte med stor frimodighet og legger ikke som Moses noe dekke over vårt ansikt. «For våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festningsverker, idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke tilfange under lydigheten mot Kristus.» Den lille surdeig Gud har vakt tillive, syrer allerede godt alle vegne. Uten bram og brask, uten predikanter, uten at noen lever derav, veller disse sannheter inn blant folkene i all stillhet fra Nordkapp til Lindesnes, fra Statt til Kjølen. Og hvem vil stoppe den rullende sneball? Gud være takk som alltid gir oss seier ved Jesus Kristus, vår Herre.

Legg merke til at det står: «Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud.» Satans ånd kan som før nevnt ikke bekjenne det. Mennesket bekjenner undertiden Kristus å være kommet i kjød, men Skriften tar ikke for godt et menneskes vitnesbyrd. Mennesket består av legem, sjel og ånd. I dette menneske er syndens lov i lemmene tilstede. Noe vitnesbyrd tar ikke Sønnen imot av et sådant menneske. Ånden skal bekjenne Kristus kommet i kjød. Det er den rettferdiggjorte menneskeånd frelst ut av kjødet. Derfor heter det hver ånd. Hvis det bare var Guds Ånd, kunne en ikke bruke ordet «hver». Dette er den rettferdighet som kommer fra Gud, hvorved hver tunge skal bli domfelt, når de står opp imot oss.

Hils ditt hus og de unge kjære venner.

Kjærlig hilsen, din bror

Johan