Hellige dem i sannheten

Hellige dem i sannheten.

«For de ord som du gav meg, har jeg gitt dem.»

«Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet.»

Jesus er troens opphavsmann og fullender. Hebr. 12, 2. Guds ord er en lykte for vår fot og et lys på vår sti. Når Jesus, som etter kjødet var av Davids ætt, skulle fullende den gjerning Gud hadde gitt ham, måtte han leve i tro, ved det ord Faderen gav ham. Det var ikke ord han hørte med de naturlige ører, men med hjertets øre. Og ved de ord gjennomlevde han alt det et menneske blir prøvd i, uten å synde. Han ble fristet, og han led; men ved de ord han fikk av sin Far, fant han frem til det rette i alle ting. Han gikk, i denne verdens mørke, opp en helt ny vei som førte til livet, så døden kunne ikke holde ham. Herav forstår vi hvor verdifulle de ord var som han fikk av sin Far, og hva tro og troskap mot dem fører til. De ord, sier han, har jeg gitt dem. Det var hans disipler, og det er oss som er kommet til troen. Om vi kunne forstå å sette pris på de ord, tro dem og være tro mot dem, da skulle de også lede oss gjennom alt mørke frem til oppstandelsen fra de døde — til å opprykkes med Kristus. 1. Tess. 4, 17.

«Hellige dem i sannheten.» Går vi inn i Ordet, helliges vi. Ordet går rett imot menneskets følelser og forstand. Følger jeg det, blir jeg utskilt fra slekt og venn. Det er når utskillelsen kommer, at de fleste svikter. Når slekt, ektefelle og religiøse mennesker står rundt med sin fornuft og omsorg og prediker for deg, da svikter din tro på Jesu ord. Ingen forstår deg om du skal bli i dem, da blir du ensom, og så svikter du og glir tilbake i menneskemassen. Du nådde ikke frem til oppfyllelsen av Jesu bønn. Du ble ikke helliget i sannheten.

Anderledes var det med Abraham. Han holdt fast på det ord han fikk. Ved det ble han helt utskilt. Den religiøse Lot hang lengst med. Lot elsket Gud, men hadde det til felles med de ugudelige at han elsket de vannrike og grønne sletter. Derfor måtte han bo sammen med dem, og han led. Men når Abraham ble forløst fra Lot, da fikk han løfter og et fritt utsyn. 1. Mos. 13, 14.

Abraham ble helliget i sannheten, og omskjærelsen ble en pakt mellom ham og Gud. 1. Mos. 17, 9. Så tro var Abraham, og så kraftig var den pakt han inngikk med Gud, at en helt ny nasjon oppstod, og så utskilt ble de at de til dags dato ikke har blandet seg med folkene. 5. Mos. 7, 6.

Når en skal helliges i sannheten, da kommer en forholdsvis fort ut fra den ugudelige verden, men de religiøse Lot-ene henger lenge med, og de fleste har slike hengende med seg så lenge de lever. De har så mange gode tanker med å forsøke å redde dem; men så lenge Lot er med deg, blir du aldri skikkelig frigjort, og du kommer aldri til skikkelig hjertets omskjærelse. Derfor blir det heller aldri noe kraft hverken i ditt liv eller din tale. Hos. 7, 8—9.

Måtte vi forstå hvor stor betydning denne Jesu bønn har. Han ba ikke at vi skulle tas ut av verden, men at vi måtte helliges i sannheten, som var hans ord. Det er bare ved hjertets omskjærelse og troskap mot Ordet at vi kan ha kraft til å være i verden uten å være av verden. Men hvor mørk verden enn blir, skal vi, om vi er tro, ved de ord Jesus gir oss, finne hans fotspor og løpe etter ham. Uten å bli forvillet i vårt kjøds dager skal vi komme der han er.