Tilbedelse

Tilbedelse.

Men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet, for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. Johs. 4, 23.

Tilbedelsen er ofte lite påaktet. Å tilbe er jo noe annet enn å be om bestemte ting. Det er å love, prise eller opphøye Gud for hans herlighet og visdom, for hans omsorg og for hans ledelse. For å kunne tilbe i ånd og sannhet må en i sitt hjerte erkjenne at Gud er fullkommen, og at alt han gjør er såre vel. Dette omfatter også en fullstendig underkastelse under Guds vilje i tro og tillit.

Da Jesus lærte sine disipler å be, lærte han dem først å tilbe: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje. Bønnen avsluttes også med tilbedelse.

Hvorfor er tilbedelsen så viktig? Vi vet ikke hva vi trenger å be om, men Gud vet hva som trenges til vår helliggjørelse. I tilbedelsen gir vi tilkjenne at vi vil hva Gud vil, og når vi virkelig har det slik, kan Gud få dannet oss.

Det vi tilber, blir vi lik. Hvis en f. eks. tilber det som er stort i verden, blir en storaktig. Slik også i Guds rike. Derfor kan Paulus si: Men vi som med utildekket åsyn skuer (tilber, beundrer) Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd. 2. Kor. 3, 18.

Når vi f. eks. ser Guds langmodighet med oss, kan vi ikke annet enn prise Gud, og hjertet blir fylt av lengsel etter å få del i all langmodighet. Det er nemlig vårt kall. Dess mer vi dveler ved Guds godhet, dess mer vil vi tilbe Gud, og dess mer vil vi bli ham lik.

Det er lettest å tilbe Gud når alt går med, men skal vi være sanne tilbedere, må vi tilbe under alle forhold. Da Job fikk høre om sine barns død, tilba han: Herren gav, Herren tok; Herrens navn være lovet! Davids hjerte var også fullt av tilbedelse: Syv ganger om dagen har jeg prist deg for din rettferdighets lover. Salme 119, 164. Ved tro velsignet Jakob døende hver og en av Josefs sønner og tilba, bøyet over knappen på sin stav. Hebr. 11, 21.

Ja, alle hellige menn og kvinner har vært tilbedere. Når de fire og tyve eldste faller ned for ham som sitter på tronen, er det bare tilbedelse på deres lepper.

Måtte vi bli sanne tilbedere og gi Gud ære og makt. Da vil Gud få makt med oss, og vi vil bli dannet til ærens kar.