Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Guds fred.

Hjertelig takk for ditt kjære brev. Det var en glede å høre om stevnet på østlandet. Br. N. N. oppsøkte «Valkyrjen» i Bergen. Han lyste av bare glede over slikt herlig stevne, som han ikke ville ha unnvært for noen pris, sa han. Han fortalte da også grundig fra ende til annen om stevnet, for jeg hadde landlov om aftenen. Br. Ellefsen skrev også et langt og utførlig brev om stevnet.

Forsamlingene vokser og dermed ansvaret. Det gjelder da for de som står i teten å vise urokkelig fasthet; det krever forsamlingen. Kun dette befordrer den indre fred. Alle kan ikke styre. Jo flere kokker, desto mere søl, sier ordspråket. Gud har heller ikke gitt alle gaver til å styre. Forstår at Gud har uttatt seg støtter i menigheten. Står disse urokkelig fast i det de hørte fra begynnelsen, vil det hele gå bra.

Vi kan nu se at Gud har arbeidet med, endog utover det vi har kunnet tenke oss. Satan er heller ikke uvirksom, hvorfor Paulus også sier at han visste om at det etter hans bortgang ville komme ulver inn i fåreflokken som ikke ville spare hjorden, at det innen menighetens midte ville oppstå menn som ville tale forvendte ting. Paulus holdt i Guds kraft disse elementer borte; men når ledelsen ble svakere, ville disse krefter komme opp og gjøre seg gjeldende.

Det kommer nu til etter hvert mange sterke ånder, og disse krever ikke minst at alt skal gå for seg som det hør og bør. Hvis ikke, tar de uten barmhjertighet selv ledelsen, så meget kan en øyne på forhånd. Hører det ennu er meget tvil om hvorvidt synden ble fordømt i Jesu kjød. Dette er en stor gudsfryktens hemmelighet, og vi får finne oss i at ikke alle er gitt å forstå det. Men de som ikke forstår det, får en holde på den plass de rettelig bør være. For det er troen som skal seire, og ikke vantroen.

De lever vel her i Ålesund. Igår hadde vi møte. De var nu mere nidkjære enn før; for de hadde hørt forskjellen hvor korset ikke forkynnes. De priste høylig Gud fordi de var blitt åpenbaret denne korsets hemmelighet.

Følte at det var Guds vilje jeg denne gang var borte fra stevnet. Dog var jeg der i min ånd, og Gud arbeidet — tross brytninger — i den retning det burde arbeides. Hilsen i Kristus.