Han er den som elsker meg

oktober 1948

Han er den som elsker meg.

Joh. 14, 21.

Hvem? Den som I) har mine bud og II) holder dem. Når man ikke elsker Gud, er det ikke bare at man ikke holder dem, men man har dem ikke engang; de er ikke tilstede i ens hjerte, sinn og tanker. Man husker dem ikke, man er seg dem ikke bevisst, ja i mange tilfeller er man ikke engang oppmerksom på at de eksisterer. Selv om man har vært omvendt i mange, mange år, har man dog ikke lagt merke til dem i den nye pakts skrifter. Man har ikke stanset opp for dem, ikke tatt Ordet alvorlig, ikke lagt seg hans lover og bud på hjertet. F. eks. at partier hører med til kjødets gjerninger, og at de som gjør sådant ikke skal arve Guds rike. Gal. 5, 19 og flg. Fryktelig alvorlige ord! F. eks. at hustruene skal lyde sine menn i alle ting! F. eks. at tjenere (alle i underordnet stilling) ikke skal si imot sine overordnede. Tit. 2, 9.

Hvorfor har man ikke stanset alvorlig opp for disse ord? Hvorfor har man dem ikke til odel og eie i sitt hjerte, og holder dem? Fordi man ikke elsker Gud, sier Jesus. Man sier nok at man elsker Gud, men det er bare det at man ikke gjør det. Man taler ikke sant. Se 1. Joh. 2, 4.

Det er i det hele tatt sørgelig å erfare og forstå hvor lite kjennskap de fleste omvendte mennesker har til Frelserens bud (som Peter uttrykker seg), til Livets ånds lover i Kristus Jesus (som Paulus uttrykker seg).

Dette er nøyaktig det samme som at det er meget få av alle dem som sier at de elsker Gud som virkelig elsker ham.

Når man elsker Gud, da både har man hans bud, og man holder dem.

Jeg har lenge dvelt ved disse ord, at den som elsker Gud, holder hans bud. Men det er nok også meget å få ut av å dvele dypt og drøyt ved den annen del av dette ord:

«Den som har mine bud . . .»

Lite kjennskap til Livets ånds lover, kommer av mangel på kjærlighet til Gud.