Loven om sæden

Loven om sæden.

«Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden og sover og står opp, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høy, uten at han selv vet av det. Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.» Mark. 4, 26—28. — — Når et menneske således har kastet sæden i jorden, tar han den ikke opp igjen om en kortere eller lengre tid. Den blir uavbrutt liggende i jorden, og går tilgrunne i jorden. Det er årsaken til at det først spirer opp et grønt strå, så aks, og så fullt korn i akset. Jorden må uavbrutt få beholde sæden. Den må uavbrutt få bli i jordens favn, og gi sitt liv der til fordel for det nye. Dette er loven om sæden.

Nu sier Jesus at slik er det også med Guds rike. Du er kanskje forundret over at det er så dårlig med spirekraft i ditt liv, og noen frukt ser du ikke. Etter tiden burde du ha vært en lærer, en arbeider, og du trenger til undervisning. Du er ukyndig og barn. Men, har du oppfylt loven om sæden? Det er ikke lovt noen av oss det aller minste grann, hverken grønn spire eller frukt utenom ham. Det er det å forbli uavbrutt i ham som er hemmeligheten til all herligheten. Hver den som blir i ham, synder ikke (bevisst). 1. Joh. 3, 6.

«Bli i meg, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i meg.» Joh. 15, 4.

La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile. Hebr. 4, 11. — Hvilen i jorden. Hvilen i Gud. Hvilen i vintreet.

Mennesket hadde sin møye derved at han kastet sæden i jorden. Av seg selv bar jorden grøde, mens mennesket sov og sto opp, natt og dag.

Du behøver heller ikke bekymre deg om veksten og fremgangen. Den kommer som en følge av at du forblir uavbrutt i ham. Du kan ikke med all din bekymring legge én alen til din livslengde. Matt. 6, 27.

Din møye er å bli i ham.

Når du rettelig tenker over hvor lite av ditt liv du har vært i ham, så blir du ikke forundret over resultatet. Du har vært alle andre steder med ditt sinn og dine tanker, din omsorg og din interesse. Du har ikke en gang tenkt det var nødvendig slik helt og fullt å flytte over i ham med hele din tilværelse, slik at alle dine gjerninger, både åndelige og jordiske, blir gjort i ham.

Du greier kanskje ikke under et møte en gang å være i ham. Under bønnemøtet, mens de andre strider og trenger inn på Gud, ligger du der på dine knær og fantaserer om mangt og meget av alt det som fyller ditt sinn. Du ligger på dine knær og hykler. — — Hold loven om sæden, så skal du bære meget frukt. Tredve foll, seksti foll og hundre foll.