Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Hjertelig takk for ditt kjære brev som jeg mottok idag. Ser av «Byposten» at du har satt inn et av mine private brev. Ja, det skader ikke å få frem Guds kunnskap på enhver måte, så Gud kan bli forherliget i alle ting og på alle måter ved oss i Kristus Jesus.

Jeg har skrevet et stykke til «Byposten» om urene ånder. Vi ser av Mark. 8, 28 og flg. at de onde ånder bad og sa: «Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden! Og han sa til dem: Far avsted!»

Jesus talte her med de onde ånder og ikke med de besatte. De besatte var overvunnet av de onde ånder, som endog hadde tatt både sinn og talegaver i bruk. Ap. gj. 19 forteller oss om Skevas sønner som forsøkte å mane de onde ånder, «men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men I, hvem er I?» Her var det atter den onde ånd som førte ordet.

For ca. 2 år siden var jeg ute på landet og besøkte en kvinne. Denne kvinne var blitt noe rar av seg p. gr. av noen pengeutpresninger fra slektens side. Hun gremmet og ergret seg slik over dette at hun kjente noe glapp, sa hun. Fra samme stund sa hun at hun ikke kunne bli frelst. Jeg talte med henne personlig og spurte om vi ikke skulle be. Jo, De kan gjerne det, sa hun, men De behøver ikke be for meg, for jeg kan ikke bli frelst. En eldre dame som også var tilstede, bad den gamle kvinne om hun ville gjenta og si etter ord for ord, når hun bad. Jo, De kan vel skjønne at jeg kan si ordene etter, sa hun, men det hjelper jo ingen ting for meg. Min svigermor hadde senere vært der ute. Hun var også meget fortvilet for henne, men la — nesten ubevisst — hendene på hennes hode og bød den onde ånd i Jesu navn fare ut. Den gamle kvinne så forundret på henne og var helbredet fra samme stund. Ca. en måned senere døde hun i troen på sin Frelser av lungebetendelse.

Du forstår altså at jeg ikke hadde talt med den gamle kvinne, men med den onde ånd som besatte henne.

Det er såre nødvendig for oss å vite at vi kan komme ut for folk hvis ånd en kan få i tale, men ikke personen selv. Mon der ikke er fullt opp på sinnsykehusene av sådanne? Jeg tenkte det kunne være bra gjennem «Byposten» å utbre litt kunnskap om dette, hvorfor jeg sendte inn et stykke. I Jesu navn kunne vi da drive disse onde ånder ut og således komme disse stakkars mennesker til hjelp.

Det er et godt kjennetegn når den onde ånd sier at den ikke kan bli frelst.

Ofte blir folk besatte ved å gå og gruble over spesielle ting inntil det går rundt — det glipper. Vedkommende er da fullstendig beseiret, og en får med den ånd som har beseiret vedkommende å bestille, og ikke personen selv.

Vi ser altså forskjellen mellem den onde ånd og personen hvori den onde ånd har tatt bolig.

Måtte Gud oppvekke sitt folk så man også kunne komme slike stakkarer til hjelp, for der er visstnok flere sådanne rundt omkring enn vi har anelse om. Men de går naturligvis for å være fra forstanden.

Peter var ikke besatt, men han lot seg dåre så meget av Satan at Jesus måtte si: Vik bak meg Satan! For det var Satan som talte i Peter om at Jesus skulle spare seg selv. Selv blant troende gjelder det derfor å prøve hva som blir sagt.

Du får hilse hjem når du kommer dit. Vær selv på det hjerteligste hilset fra din bror og medarbeider i Herren