Stevnereferat: Barn 1947 - Horten

Barnestevnet 1947.

Nu har Gud igjen gitt oss den store nåde å ha et barnestevne på Horten. Denne gang var det samlet ca. 150 barn og mange ungdommer og voksne. Fra Danmark kom det også to barn og to ungdommer og flere voksne.

Nu begynner vi mer å forstå hvor stor verdi disse barnestevner har. Vi glemmer ikke barnestevnet i fjor, hvor så mange ble frelst og åndsdøpt. De fleste av dem kom igjen i år og var bevart. På første møte da vi ga frie vidnesbyrd, var det ikke vanskelig å se og høre at disse barn hadde stridt troens gode strid. Eftersom møtene gikk, kunne en merke at de som var blitt lunkne, atter ble brennende. Det ble en iver på møtene i bønn og vidnesbyrd så det ble vanskelig for de voksne å komme til. Det var en velsignelse å høre en av de danske ungdommer si da hun reiste: «Nu blir mor gla når jeg kommer frelst hjem.» Ja, lykkelig er de som har en slik mor.

De som vil bære sine barn frem til Jesus, vil idag møte den samme motstand som fordum. Fariseerne og de skriftkloke hadde ikke bedre forstand enn at de korsfestet Jesus, og Nikodemus hadde ikke bedre forstand enn at han skammet seg ved ham; men disse mødrene, de forsto å verdsette Jesus. De bar sine barn til ham.

Det samme forhold er det i dag og. Hvor mange er det ikke som fører sine barn til dansegulvet. Ja, fire, fem års gamle barn begynner på danseskole. De ofres til denne verdens makter. Massen av foreldre slipper sine barn på kino. Der står de i lange køer, akkurat som foreldrene. Når de vokser til, får de adgang til alle slags stykker, og utukt og mord er hovedinnholdet av det de ser. Men er det vel noen advarende røster å høre? Er det vel noen av denne verdens vise som har omsorg for barna, så de slår til lyd for en bedre påvirkning? Nei, det er nok sjelden; men når barna begynner å rope i templet: «Hosianna, Davids Sønn,» da blir de vrede. Matt. 21, 15. Hvis barna begynner høylydt å prise Gud og be om frelse, da våkner omsorgen for dem. Journalister og psykologer kan da fortelle hvor skadelig det er for barna å få en slik påvirkning. Ja, de kan fortelle oss at det er skadelig for dem å sitte inne én time på søndagsskolen, de burde heller være ute i frisk luft. Men, hvorfor sies ikke det samme når barna går på danseskole?

Hvor sant det er som Jesus sa: «Mitt rike er ikke av denne verden.»

Disse omsorgsfulle barnepsykologer forstår nok ikke selv i hvilken tjeneste de er. At gamle folk søker Gud, kan nok tåles; men barna må ikke utsettes for slik påvirkning før de blir store nok til å forstå. Hvordan er det så med all annen påvirkning? Ja, det har nok mange foreldre fått føle og høre når barna kommer inn fra gaten og hjem fra kameratene på skolen.

Mange foreldre som ikke har forstått å bære sine barn til Jesus, sitter på sine gamle dager og gråter over sine barn som synden og verden har oppslukt. De har fått føle at barna er blitt påvirket.

Måtte mange mødre bli lik mor til Timoteus. Hun hadde lært ham fra barneårene å kjenne de hellige skrifter som kunne gjøre ham vis til frelse ved troen på Jesus Kristus. 2. Tim. 1, 5 og 3, 15. Ennu har dere frihet til å gjøre det. Den må dere benytte; for tiden kommer nok da også den frihet kan bli tatt fra dere.

Husk at det du ser opp til, det du synes er stort og det du tilber, det påvirkes dine barn av. Det er det du bærer dine barn frem til.

En stor velsignelse med disse barnestevner er at vennenes barn lærer hverandre å kjenne. Det blir et velsignet åndens samfunn, og flere utenforstående drages med. Vi hørte da også mange av barna prise Gud fordi de hadde fått et hjem i menigheten. Må Gud få bevare dem der hele livet.

Vi hadde møte kl. 10 fm. og spiste middag kl. 12. Så dro vi ut til Borrestranda. Der badet de, lekte og spiste, og vi hadde møte der kl. 6. Etter møte dro vi tilbake til lokalet og spiste til kvelden, og avsluttet så dagen med bønnemøte.

Det viste seg at mange av barna var mer interesserte i Guds ord enn i leken. De kom midt under leken og spurte om det ikke kunne være bibeltime.

De voksne som var med barna fra de forskjellige steder, gjorde et opp-ofrende arbeid. De var med dem ute i vannet og i leken såvel som på møter og bønnemøter. Gud skal velsigne dem igjen.

Så vil jeg hilse alle foreldre med 5. Mos. 6, 5—9.

Eders medstridende bror i Herren