Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith

Ditt meget kjære brev mottok jeg idag, likeså bladet. Jeg har lest igjennem brevet 2 ganger allerede. Jeg må ha ånden i enhver ting, bokstavene er det ikke nøye med, derfor må jeg lese sakte og studere og lese om igjen.

Du taler om at en tilsynsmann «skal» være én kvinnes mann osv. Jeg har undersøkt i den tyske og engelske oversettelse hvor det også heter «skal» eller «må». I den gamle norske heter det «bør», men i den nye norske «skal». Når det nu videre heter at han bør ha lydige barn med all sømmelighet, så kan det vel neppe være sådanne barn på henholdsvis 3 og 11/2 år som de jeg har, for de har neppe greie på hverken lydighet eller sømmelighet. Så det ser dårlig ut til at vi skal kunne utfylle betingelsene for å være tilsynsmenn. Men hva er så hermed å gjøre? Jeg vet ingen annen utvei enn at vi får ta vare på den tjeneste vi har fått, inntil vi blir behørig avløst —.

Paulus var selv en tilsynsmann for menighetene tross det at han var ugift. Når han gav sådanne anordninger, så visste han vel hva han gjorde; for han hadde ved erfaring lært hvor kjødelige menneskene er. Når han gir befaling om at han skal være én kvinnes mann, ha lydige barn (Tit. 1, 6 ha troende barn) osv., så mener han dermed å ha for seg en mann som folk kan ha tillit til og stole på, en mann som ikke så snart vil skeie ut. Men tenk nu om en sådan mann plutselig mistet sin hustru, hva så? Kanskje kunne også hans barn som alle andre dødelige vesener falle bort, så stod han der da som den som ikke lenger kunne oppfylle betingelsene. Hva så, skulle han da si takk for sig og gå? Nei! Jeg antar ikke det. Hadde Gud lagt alle tråder i hans hender, så fikk han nok ha dem så lenge han var tro. For Gud er det bare om å gjøre å finne en tro tilsynsmann. Finner han ikke en som nevnt i brevene til Titus og Timoteus, så tar han en annen, for det er ingen annen enn Gud som ansetter i sine menigheter hyrder, evangelister og lærere. Menneskene gjør jo likedan, har de ingen piasavakost å feie med, så tar de en lime, har de ingen lime, så finner de på å ta noe annet. — Tenk om det i en menighet ingen skulle være som hadde alle disse egenskaper, så skulle altså denne menighet ingen tilsynsmann ha. Timoteus og Titus måtte ha et mønster for en i alle dele ekte tilsynsmann.

23/12.

Igår kom B. og brøt av og så hadde vi et lite godt møte i den indre gård hos meg, hvor der er et lite tomt værelse som jeg brukte til skoleværelse før jul. Det er flere som har lyst til å lære norsk nu også, men det hindrer min fullstendige tankegang på det åndelige, hvorfor jeg ikke har begynt nu efter jul. Får se hva Gud vil senere.

Men nu tilbake til tilsynsmannstjenesten. 1. Tim. 3, 4—5: «En som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet — men hvis noen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet?»

Herav læres at når han vet å styre sitt eget hus vel, vil han også opplæres til å sørge for menigheten.

Men om noen er ugift og således ikke har noe hus å styre, men har åndelige barn, og det viser sig at han kan styre Guds menighet, mon en sådan ikke burde stå på høyde med en gift mann med barn, men som aldri har hatt barn i Kristus. Har han oppdratt åndelige barn, så har han deri oppslukt de timelige. Paulus formante de gifte hvordan de skulle forholde seg endog han var ugift. Paulus hadde sønner i troen, Timoteus og Titus og naturligvis mange fler. Paulus reiste som apostel og tilså menighetene; men dersom han som ugift kunde reise rundt og formane og tilse alle menighetene, så skulle en da anta at han som ugift og fast bosittende, kunne tilse én menighet.

Hva dette angår, så er Menneskesønnen herre også over sabbaten.

«Ved Abraham er endog Levi, som tar tiende, blitt lagt i tiende! for han var ennu i sin fars lend den gang da Melkisedek møtte ham.»

Således også Paulus, han er ved å innsette tilsynsmenn selv blitt tilsynsmann; for den som innsetter, må absolutt være større enn den som blir innsatt. Når den ugifte kan innsette den gifte, så må verdien av personen ikke ligge i ekteskapet, men i forholdet til Gud. Men ligger det i forholdet til Gud, hvorfor la seg da hindre av det som skulle befordre min dyktighet. For er dyktigheten kommet uten befordringsmiddel, da er jo hensikten nådd. Hvorfor la seg da hindre av midlet.

Men sant er det at en tilsynsmann bør være en gift mann med troende barn, for en sådan er mere bundet til et sted enn f. eks. du nu i Kr.sand. Du tenker jo på å forlate stedet, hvilket du neppe hadde gjort i en mere fremskreden alder og med voksne barn.

Dog, i mangel av den ene bruker Gud den annen uten hensyn til idealet for en tilsynsmann, og det er denne Guds styrelse vi bør ha innsikt i. Selv menneskene står jo ikke rådville om de just ikke har det passende materiale for hånden — langt mindre da Gud.

Det er stort behov for virkelige utsendinger som er utsendt av den Hellige Ånd og som kan veilede innen menighetene. Det kreves uhyre megen autoritet hos og av sådanne menn. De måtte ha stålsatte nerver og en jerntro hvormed de kunne bøye galskapen, og visdom til å avvikle vanskeligheter, kjærlighet til å lide tålmodig og mange andre egenskaper.

Jeg hører at I studerer og ransaker i Guds ord. Ja der er dybder. Guds Ånd har arbeidet med meg i flere år sent og tidlig — ustanselig med åpenbarelser i Guds kunnskap, og jeg blir mere begjærlig jo mere Gud gir meg. Kjærligheten overgår kunnskapen, heter det. Dette forvrenger man svært. Guds kunnskap tråkkes ikke ned i dynnet av kjærligheten. Men, jo mere kunnskap vi får om Gud, desto mere forstår vi hans kjærlighet. Når kunnskapen om Gud øker enda mere, så forstår vi hans kjærlighet enda bedre, og selvom kunnskapen om Gud blir aldri så stor, så er dog kjærligheten enda større. På denne måte står kunnskap og kjærlighet hånd i hånd.

Jeg har meget å skrive om, mitt indre trenger meg, for Gud har gjort store ting, og hans kunnskaps vellukt fyller hans utvalte med fryd.

Resten av brevet mangler.