Hyrder

Hyrder.

En hyrdes gjerning er å føde og vokte hjorden. Johs. 21, 15—17.

Det er vanskelig å vokte hjorden hvis en ikke gir den føde. Når fårene mangler føde, da har de lettere for å bli opptatt med hverandres feil. De blir urolige og løper ut på viddene for å søke næring. Skal hyrden vokte dem da, må han jo løpe etter dem. Da har villdyrene lett for å sette inn på dem, og alle farer truer.

Har hyrden føde nok til hjorden, er det lett å vokte den. Fårene elsker den som gir dem mat, og de samles der hvor maten er. Dermed har hyrden oversikt. Han har dem hos seg og kan lede dem så ingen farer truer.

Mangen forstander har vanskeligheter med sine medlemmer. Han tukter og taler tilrette og refser; men det ser ut som det hjelper lite. Mon det da ikke kommer av at han har for lite føde å gi? Han mangler Åndens åpenbarelse, eller det øre som kan høre hva Ånden vil ha sagt menigheten. Han ligner mere en av de 10 000 læremestere. Hadde han hatt fedresinn så hadde han bedre forstått hva medlemmene trengte, og hatt mere ånd over seg når han sa: Bli mine etterfølgere! 1. Kor. 4, 15—16.

Sadoks sønner hadde vært tro, derfor skulle de få stå for Guds åsyn og frembære for Herren fett og blod. De ble betrodd tjenesten. Esek. 44, 15.

Mangler forstanderen føde å gi, så er det fordi han ikke har vært tro. Han har en eller annen lyte, og får ikke lov til å trede nær til Herrens helligdommer for å frembære sin Guds mat. 3. Mos. 21, 21.

Det hjelper lite for en slik forstander å greie opp med medlemmene. Han har ingen makt. Det er bare den som Gud lar komme nær til, som har makt, og da kreves det absolutt renhet og lytefrihet.

Her er det meget å tenke på for forstandere, eldste og hyrder.