Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

juli 1947

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith

Horten, 30. september 1908.
Kjære bror Aksel.

Hjertelig takk for ditt meget kjære brev som jeg mottok idag. Fikk også brev fra far idag hvor han taler om at en må være edru og våke. Br. P. skriver et meget «kærlig» brev som noksom vidner om at han elsker oss i Ånden. N. N. må også ha fattet tillit til oss i Herren, for han har rådet br. P. til nu og da å ta en tur til Norge for å besøke oss. Guds veier er underlige. Straks etterat du reiste, skrev jeg til «Misjonæren» om forholdene som de nu arter seg. Jeg er fullt ut enig med deg i at Guds folk ikke har vært åndelige modne nok til å benytte de store nådegaver de søkte og mottok. Det vil da også nu, når motstanden begynner, vise seg at en hel del av dem som ikke er modne nok, vil miste gavene igjen på grunn av vantro.

Det er jo slik også i naturens rike. Trærne står om våren hvite av blomster, men når stormene kommer og regn kommer, så blåser og regner en hel del av, og kun et fåtall av blomstene bærer frukt — og ennu mindre blir det av sund, god og stor frukt. En mengde nådegaver vil nok nu blåse bort, men desto mere kostelige blir de for dem som holder fast ved Gud, og det han har skjenket.

Det kommer just an på festet om blomstene snart blåser av. Således også med gavene. Har man søkt gavene av ergjerrighet, så vil gavene blåse av for den første og beste forsmedelse. Men har man søkt gavene for å forherlige Gud og bygge hans menighet, så har gavene dypt feste, og de blåser ikke straks bort. Gud renser sin lo. Alt dette er Guds verk. En kan hverken gjøre fra eller til, dog kan man stå og se og trekke lærdom av det hele. Men her gjelder Jesu ord mere enn noensinne: «For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har». Hvor meget vi har å takke Gud for.

Vi har en stor gjerning i denne tid, kjære Aksel, for nu er tiden inne at Gud kan få benytte forstand og kunnskap, for forfølgelsene skal bringe folk til å bli edru og høre. Måskje har Gud derfor også sendt deg inn til Kristiania for å bo i det stille og iaktta situasjonen på noen avstand, så en kan dømme desto klarere. De som forfølger, står på avstand, derfor er det nødvendig å ha ro når en skal ha føling med det hele.

De halvkristne har fred sålenge de lar verden få være med å bygge Guds rike. Se Esras 4, 1—2. Men så snart man intet vil ha med dem å gjøre, søker de å skremme og forferde Herrens folk til å la hendene synke, så Guds rike ikke skal bygges. Esras 4, 4—5. Verden vil gjerne være med å bygge noe for Gud, når det bare er av den beskaffenhet at Herren vemmes ved det; men så snart Guds folk vil bygge alene, da søker de å forferde og bringe hendene til å synke.

De gjerninger vi skal vandre i, er fullførte fra verdens grunnleggelse av, Hebr. 4, 3. Å vandre i disse gjerninger er å gå inn til hvilen, for disse gjerninger må gjøres i tro. Herav forstår vi at når Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger, så hadde han forut gjort oss og våre gjerninger. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.» Ef. 2, 10. — Se hvordan menighetens engler forholdt seg til gjerningene. Det hvite lin er de helliges rettferdige gjerninger.

I Johs. ev. 2, 24 og 25 står det: «Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle, og fordi han ikke trengte til at noen skulle vidne om et menneske; for han visste selv hva som bodde i mennesket.» Her har vi meget å lære — ikke betro oss til noen som kun vil og kan kjenne oss som blot og bart menneske, og som derfor kun vil omtale og rose selv det guddommelige vi har mottatt, som menneskelig. Kjødet gagner intet. Les Job. 13, 10.

Vi lever nu stille og rolig her. Jeg er fri annenhver dag i alminnelighet. Gud legger Ånd og nidkjærhet i hjertet for å utføre en gjerning — være seg i skrift eller tale. Når gjerningen er utført, er det en stille hvile tilbake. Vi behøver ikke å trenge hverandre tilside, for Gud har lagt enhvers gjerning tilrette slik at en kan seile klar av hverandre. Kun har vi å ta vare på «hans gjerninger».

Vi har en bønnestund av og til i lugaren hos meg. Forleden aften var også kadett Aslaksen med.

Spør far om han har det slik som det står i Johs. 3. brev v. 13.

Hjertelig hilsen til deg og alle hjemme fra din bror

Johan.