Stilling — Tilstand.

FORTS. FRA FORR. NR.

Vår stilling er å være satt i himmelen med Kristus. Ettersom vårt legeme ennu ikke er forløst, Rom. 8, 23, er det jo i Ånden vi er der, satt over enhver makt og myndighet og velde og herredømme og et hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende, og han la alt under hans føtter. Efes. 1, 21—22. Føttene er jo lemmer på legemet. Altså er det lagt under oss. Men hvor mange tror det?? Hvorledes oppfører en sjel seg som sitter i det himmelske? Mon ikke de mange tross alt oppfører seg som de som sitter på jorden. — Altså dagliglivets tilstand er i skrikende disharmoni med den i Kristus gitte stilling. Eller kanskje sjelen ikke er oppmerksom på det?

Stillingen i det himmelske er i Ånden. I den skal vi være hevet over alt. Den skal gi sin inspirasjon til sjelen, som så igjen dirigerer legemet til å gi utslag for åndens stilling i det himmelske. Det er om å gjøre å dvele i tanken titt og ofte over stillingen, så den blir så bevisst som mulig. — Mange dveler titt og ofte ved den stilling at man frimodig kan trå frem og få sin synd forlatt. Men om man dvelte mer ved stillingen i det himmelske — sin byrd — mon ikke det skulle vekke mange til å innrette seg etter det nye forhold.

En frimodig sjel oppfører seg på jorden som om alt og alle på jorden er den uvedkommen, og dog bruker den denne verden. I ord og gjerning å hjelpe sjelen til hjertets tro på sin sanne stilling i Kristus, vil være av stor betydning. Å gjøre det klart at livet må vokse fremover i forhold til stillingen, er av avgjørende betydning. Mange tror at de var med Kristus på korset; men få hviler i at de er satt i det himmelske. Må vi våkne opp for alvor og leve vårt kall og stilling verdig. —

Altså: Ikke for å bli satt i det himmelske, men fordi vi er satt der. — Hva der så skjer ved vårt legeme mens det ennu er på jorden, det skal vi alle få igjen. 2. Kor. 5, 9—10.

Må det lykkes for mange å befestes i sin stilling og vokse opp til den i sin tilstand.