Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Guds nåde og fred i Kristus Jesus.

Mange takk for ditt kjære brev som jeg mottok i Stavanger. Det gleder meg at vennene mer og mer forsoner seg med Kristi lidelser. Jesus selv led mest etter kraftige gjerninger og når folket opphøyet ham. Les Luk. 9, 42 og videre. Her ble han gjenstand for folkets beundring; men han minnet disiplene straks om at Menneskesønnen skulle overgis i menneskers hender. Han ville hermed si at denne ære de nu gir meg, er av såre kort varighet, de skal snart drepe meg. Likeså kan vi se i Luk. 9, 20 hvor Peter sier at du er Guds Messias. Straks begynner Jesus å fortelle at han skulle forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slås ihjel. Jesus kunne ikke glede seg i at han var Guds Messias uten gjennom lidelser og død. Der hvor Jesus fikk motbør etter kraftige gjerninger, fremkom han med en lærdom eller lignende.

Vi kan lære av dette ikke å motta ære av mennesker; for den er av så kort varighet, neste øyeblikk spytter de etter oss. Men dersom vi æres, da må vi minne oss selv om at vi som Mesteren, skal lære lydighet av det vi lider, og likesom vår frelses høvding ble fullendt gjennom lidelser, skal også vi fullendes ved og gjennem lidelser.

«For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt. Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hva vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!» Mark. 9, 49—50.

Det er især det siste en bør gi akt på. Dersom en personlig er ute i lidelser, og saltet svir i kjødet, så bør en ikke prakke denne lidelse over på andre; for gjør en det, høster man bare ufred.

Denne lidelse og dette salt får en ha for seg selv og holde fred med hverandre. Det er menneskelig å ville dele lidelsen med andre, men en har ingen rett til å gjøre så. Jesus trådte persekaret alene. Den rike mann måtte til motsetning lide alene. Han forsøkte nok å dele lidelsen med Lasarus, men det gikk ikke. Å forkynne Kristi lidelsessamfunn som en almen sannhet er tillatt; men å forkynne sin egen lidelse for å finne lindring og medynk er ikke tillatt. For min egen del har jeg erfaring for at ingen har kunnet trøste meg i lidelsen, de har bare betraktet det hele som galskap. Jeg har måttet ta saken for meg selv og Gud og har da fått trøst av ham.

Nu, da Kristi lidelsessamfunn er begynt å bli virksomt på vennene, kunne disse ting også være av interesse, da en så lett vil ta på avveier til kjødets mettelse både under glede og lidelser. Skal en lide, så skal en lide alene og lide ut — ikke lide halvt, for Kristus la ikke noen av sine lidelser over på disiplene. Å ha lidelse sammen med Kristus er altså å lide selvstendig som han led. Å unndra seg lidelsen er å være fiende av Kristi kors. Det gjelder nu å ha beregnet omkostningene. Er vi delaktig i lidelsen, så er vi det og i trøsten, dette gir utgang fra døden.

Vi er døpt med én Ånd til å være ett legeme. Den samme lidelse oppstår i vårt kjød som den var i Kristi kjød, for vi er av hans kjød. Den samme Ånd som var i Kristus, er i oss. Denne Ånd har ført kjødet i døden før, derfor makter den også å føre oss gjennom døden. Vi har adgang gjennom forhenget, det er hans kjød. Disse sannheter er sant i ham og i oss. De dødes oppstandelse skal vise hvor dypt den enkelte har fulgt sin Herre og Mester, for én gis solens glans, én månens — og den ene stjerne skiller seg fra den andre i glans.

Vi trenger meget ro for å grunde på Herrens lov natt og dag. Vi trenger å oppøve øret, så vi kan høre hva Ånden har å si til menigheten. Vi må holde oss borte fra å studere ytre religiøse foreteelser, for det er selve personen vi trenger. Omgang med ham er omgang med livet. Omgang med ham er omgang med lyset. Intet kan lignes med ham, og vår omgang med ham gjør oss lik ham.

Vårt håps anker er kastet innenfor forhenget, det er hans kjød. Ved nu å hive inn på kjettingen (lidelser) kommer vi tomme for tomme gjennom.

Trøsten i Kristus er mere enn rikelig til lidelsene. Ja, den er endog så overveldende at en gleder seg og er vel tilfreds i alle slags trengsler.

Dine brev er meg alltid en stor vederkvegelse, og du kan være viss på at ditt arbeide i Kristus ikke er forgjeves.

Hilsen til alle hjemme samt til deg selv fra din i Kristi oppstandelseskraft og lidelsessamfunn meddelaktige bror