Jobs bok 28. kap.

Jobs bok

V. 3. Han har satt grense for mørkets tid. Han betrakter alle tings ende, endog de stener som ligger i det sorte mørke, og dødens skygger. (Eng. ov.)

Job sier at Gud har bestemt en tid for mørket og dødens skygger. Det er han som ordner alle ting, og som behersker alt. Ingen kan forlenge eller forkorte den av ham fastsatte tid. Således setter han også grense for hvert stadie som en sjel skal gjennemgå i Åndens skole. Det står til ham å avslutte dem og føre sjelen inn i det påfølgende stadie. Stenene som ligger i mørket, er billede på det vedvarende i den dunkle tilværelse. For å forstå dette må man være oppmerksom på at sjelen i en lang tid er i en vekslende tilstand. Enkelte dager er det lyst og andre dager mørke, inntil der inntrer et totalt mørke, en uutsigelig hjelpeløs forfatning. Disse dunkle stener er da den fasthet, urokkelighet, følelsesløshet og stadighet som sjelen erhverver seg i denne tilstand, hvilken er en forberedelse til den klare dag og det evige lys den skal inn i. Stenene er gjemt i dødens skygger, fordi det er det sorte mørke som gradvis bevirker død. Døden inntreffer ikke uten at sjelen blir ført inn i mørket. For alt lys, hvor svakt det enn er, utsetter og forhindrer at døden finner sted, likesom livet gir styrke og trosser døden. De fleste sjeler går gjennem mørke og dødsskygger uten å nå frem til den totale og personlige død fra seg selv. De har alltid litt lys og litt liv, som de ser frem til og støtter seg til. De kommer derfor aldri i denne håpløse stilling som Abrahams utlevde legeme var et forbillede på. Rom. 4, 19.

V. 4. Den strie strøm skiller seg fra menneskers bolig, og den haster bort fra dem som har glemt den fattiges trin, og fra dem som ikke lengre finnes på veien. (Eng. ov.)

Dette avsnitt, som kan synes å være dunkelt, vil dog lett forstås, når en tar i betraktning det som før er nevnt om delingen av den høyere del fra den lavere, med vannet som delte seg, som forbillede. Disse sjeler ligner den strie strøm som renner over alt som hindrer den. Det er en liten flokk, som har få likesinnede. De er adskilt fra alminnelige mennesker, og det er få sjeler som er funnet å overgå disse. Strømmen går sin raske gang, og intet kan hindre den. Slik er det også med disse sjeler. Intet kan hindre dem. De lar seg ikke hefte av mennesker eller ting. Mange sjeler ligner ørnen, som dristig og modig flyr i høyden over alle andre fugler. Men slike sjeler har lidt et veldig tap ved ikke å gå gjennem dommens vanne.

V. 5. Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

Den rike og fruktbare jord, som frembringer brød til næring for barn og de større og sterkere, må nødvendigvis bearbeides av Gud. Den skal ikke bare gjøres ufruktbar til en tid; men ilden må herje i den, og rense ut og ødelegge alt som gjør brødet uspiselig.