Stilling - tilstand

Stilling — Tilstand.

FORTS. FRA FORR. NR.

Når vi sammenligner en nyfrelst sjels stilling med dens tilstand, så må vi jo straks innrømme at det er et veldig misforhold. Riktignok pleier den første tid etter omvendelsen og troen på syndenes forlatelse være fylt med slik glede og begeistring at det er som om alle ens svakheter og dårlige tilbøyeligheter og vaner formelig er forsvunnet. Men etter kortere eller lengre tid så begynner lysten og tilbøyeligheten igjen å gjøre seg gjeldende. Ens indre tilstand føles da alt annerledes enn å være satt i det himmelske med Kristus.

Guds plan med sjelen er å utvikle den til en tilstand som motsvarer dens stilling. Avslutningen betegnes med at vi skal bli ham lik. En sjel, som nu ser mer og mer hva som bor av elendighet i den, tross dens, ifølge Guds ord, opphøyede stilling, griper nu begjærlig håpet om å bli Kristus lik. Mange tror nu at dette skjer på et blunk, som da sjelen ble innsatt i sin stilling, når den bare trofast passer på å bekjenne sine synder slik som første gang. Men det vil jo si det samme som at sjelen uavlatelig blir innpodet i stammen på ny og på ny. Guds plan er uttrykt av Jesus helt annerledes. Han sier: I har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt — frukt som varer ved. Joh. 15, 16.

En gren er satt i stammen — uforskyldt — det er stillingen. Hensikten er at den skal bære frukt. Fruktens mengde betegner den forbedrende tilstand, Joh. 15, frukt — mere frukt — megen frukt — forat Faderen skal bli herliggjort. Herav skjønner vi at sjelens tilstand er i stadig utvikling. Det pålegges sjelen å bære frukt, frukt som er omvendelsen verdig. Her møter vi en alvorlig sannhet uttrykt av Jesus slik: «Hver gren på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort,» Joh. 15, 2, og uttrykt av Paulus slik: «For sparte ikke Gud de naturlige grener, da vil han ikke spare deg.» Rom. 11, 17—22.

Vi ser her et glimt av hensikten med Jesu gjerning på jorden. Det var blant annet å skape en herlighetsglorie for Faderen. — Men vi ser og et glimt av Satans gjerning på jorden. Det er å berøve Gud og Kristus denne herlighet. Forts.