De forutlagte gjerninger

De forutlagte gjerninger.

«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.» Ef. 2, 10. — «For den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» Matt. 7, 14.

Når vi hører Jesus til, har vi ikke lenger lov til å bestemme vår vei gjennom livet. Vi må la ham lede oss. Han alene vet hva som tjener oss best, og han alene kan føre oss sikkert igjennom alle fristelser og vanskeligheter vi møter på vår vei. Når vi har lagt vårt liv i hans hånd, behøver vi ikke lenger å være nervøse og bekymret for hvordan det skal gå. «Jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!» sier Jesus.

Det bringer lidelser i kjødet når vi må oppgi vår egen vilje og egeninteresse for å følge Jesus. Men vi er ikke lovet å slippe for det, men derimot å få kraft til å komme seirende igjennom.

Når Gud forut har lagt gjerninger ferdige for oss, så vil han selvfølgelig også sette oss istand til å se dem, så vi kan vandre i dem, ellers var det jo ingen mening i det. «Salig er de rene av hjertet, for de skal se Gud.» Matt. 5, 8. Vi må bli rene av hjertet, da ser vi Gud i alt. Noen sier: Jeg kan ikke tro at alt således er tilrettelagt for oss. — Men mon ikke det er det helt rene hjertet det skorter på, som gjør at du ikke ser det.

Vi har fått løfte om å komme inn til hvilen i Gud, og det oppnår vi ved å la oss lede i de forutlagte gjerninger. Dersom det ikke var slik, så var vi jo ikke bedre hjulpet enn de som ikke kjenner Gud. Men lovet være Gud at det ikke er på måfå og rene tilfeldigheter. — Vi må ta bestemmelser i alt hva vi har med å gjøre, og det er ikke alltid så lett å treffe det rette. Men da må vi prøve oss frem, og er vi fri fra all egeninteresse, så vil vi som oftest bli klar over hva som er Guds vilje.

Noen sier: Jeg kan ikke finne ut hva som er rett eller galt innenfor kristenheten hvor det er så mange motsettende meninger og oppfatninger. — Men det er slett ikke sikkert at du skal beskjeftige deg med alt dette, men bare prøve å finne den vei du skal gå. «De som søker Herren, skjønner alt.» Ordspr. 28, 5. D.v.s. alt hva de har bruk for å skjønne. Vær sikker på at dersom du kommer til Gud og ærlig og enfoldig ber ham om å vise deg veien du skal vandre, da skal han ikke skuffe deg, men klart og tydelig vise deg den. Men kommer du og skal vite beskjed om dette eller hint samfunn er av Gud, eller om denne eller hin lære er riktig, da er det ikke sikkert at du får klarhet over det. Det ligger kanskje utenfor det du har bruk for i øyeblikket, og derfor opplyser ikke Gud deg om det ennu.

Er du ennu ikke begynt i dette løp, men går dine egne veier, da begynn på det fra denne stund. Overgi hele ditt liv i hans hender, og la det alene være ham som for fremtiden bestemmer over deg.