Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Ditt meget kjære brev har jeg mottatt før avreisen fra Horten. Det er alltid, især i den senere tid, en glede å se din fremgang i Kristus Jesus, at du elsker samfunnet med ham — ikke bare i gleden — men også i lidelsen; for først herved beviser vi at vi elsker ham. Denne lidelse er skjult, derfor blir herligheten vi får derav, skjult. Her er den skjulte manna. Det er alltid en lidelse med alt skjult som gjøres i Kristus. For menneskets vis er å vise seg for mennesker.

I Esek. 44, 10 og flg. leser vi om to slags prester. Noen skulle bare få gjøre tjeneste ved husets port og i huset, men andre skulle få tjene for Herrens åsyn. Slik er det den dag i dag. Noen gjør bare tjeneste ved porten. De preker sent og tidlig begynnelseslæren i Kristus. Eller de tjener ved huset d.v.s. streber alltid med avståelse fra døde gjerninger. Alt dette skjer for folket utenfor. Det er en tjeneste for folket. Derfor blir de også så godt kjent av folket, hvilket kanskje for dem er den hovedårsak som avholder dem fra å komme dypere inn i Kristus. Dette er en tjeneste i Kristus med ansiktet vendt mot folket.

De prester som er nevnt i vers 15 hadde en helt annen tjeneste. Deres åsyn var vendt mot Guds åsyn, og de gjorde sin tjeneste for ham. Disse er de som fortsetter å skue inn i frihetens lov og ofrer seg selv med Kristus for Guds åsyn. Man må iføres rene linklær for å gjøre tjeneste her i helligdommen; men når en går ut til folket, skal man ta av de hellige klær og ta på andre klær. Gud vil ha dette intime forhold skjult for folket. Disse prester er det som forstår seg på rettssaker og som kan felle dom, disse er det som kan lære hans folk å skille mellom rent og urent, hellig og vanhellig.

Ettersom du nu mer og mer får del i den siste preste-tjeneste, så gled og fryd deg. Selvom du bare skal vende den vanlige side til folket, så kan du dog juble for Guds åsyn i hvite linklær og ete av den skjulte manna der. Det ligger alltid en viss kjødelig trang til å ville gjøre tjeneste for folket og bli ansett av dem. Men å gjøre tjeneste for Herrens åsyn gir ikke kjødet den minste tilfredsstillelse. Man blir en skjult gåte.

Hold fast ved denne tjeneste; for der inne for Herrens åsyn lærer vi alt mulig og forvandles etter det billede vi beskuer. De som gjør tjeneste i porten, kommer aldri videre. De holder på med begynnelsesgrunnene år ut og år inn, og taler kun om husets renselse — renselse fra døde gjerninger. Det er ikke en ringe straff å bli stående her. Det er disse folk som etter tiden burde ha vært lærere, men som knapt nok kjenner begynnelsesgrunnene. Slike utadvendte, overfladiske mennesker som alltid har folket for øye, og som aldri kan lære å vende blikket mot det fullkomnere.

Altså er vår tjeneste nu for Guds åsyn. Etter dette regner vi, dømmer vi og forstår vi. Her inne for hans åsyn henter vi vårt lys, der inne mottar vi vår dom og alt. Dette er å være kommet til Gud — alles dommer. Den domfelte er alltid mindre enn den som dømmer ham. Kristus beviser sin storhet derved at han er alles dommer. Han hersker over levende og døde og er gitt all dom.

Fullkomment lys gir fullkommen dom, men fullkommen dom gir fullkomment herredømme. Herav slutter vi at så meget som Kristus får gjort lys av oss, så meget skal vi dømme med ham, og så meget skal vi regjere med ham. Så meget som selvlivet er gått tilgrunne i meg selv, så meget kan jeg regjere med ham over andre hvis selvliv ikke er gått så meget tilgrunne som hos meg selv. Dette er en vis og rettferdig ordning. — I Kristus fikk alt kjød sin dødsdom. Som menneskesønn seiret han fullkomment i alle livets prøver, og derfor er det gitt ham makt til å holde dom over alle. Som den som har oppfylt lovens krav, er han jødenes konge, for ingen har gjort det bedre.

Det er en stor glede å skrive til deg om disse ting, da jeg vet at du elsker Guds sannheter og akter å komme videre i Kristus enn til å gjøre portvakt.

En skam er det for disse folkefriere at de ikke en gang kan lære. Men det er vel kjødet som gjør sine krav gjeldende. Massemøter og svære forsamlinger elsker de; men den skjulte omgang med Gud for hans åsyn har de lite kjennskap til.

«Den hemmelighet som har vært skjult fra alle tiders og slekters opphav, men nu er blitt åpenbaret for hans hellige,» Kol. 1, 26. Denne hemmelighet åpenbares i Ånden og er den dag i dag en hemmelighet for alle som ikke har søkt Åndens opplysning. Også for dem som holder på med begynnelsesgrunnene er disse ting en hemmelighet. Ja, også for oss som beflitter oss på å skue inn ved Ånden i visdommens skatter, er hemmeligheter i mengde ennu skjult, for Gud har aldri latt noe menneske tilfulle forstå alle sine gjerninger. Men alle Guds gjerninger er skjedd ved Kristus og til Kristus.

Du sier at det er «ugler i mosen.» Ja, det samme har også jeg merket på Horten og andre steder. Jeg tror vi har bare å stevne rett frem og bli ved med vår tjeneste for Guds åsyn og ikke slå av hverken her eller der, men bli tro i det lys Gud har skjenket, selvom det kjører på skakke alt sammen. Vi har bare å lyde Ånden og ikke ta spor hensyn til personer. La ramle det som ikke kan stå. Vi har å gripe inn nårsomhelst og hvorsomhelst og på hvilkensomhelst. Ånden må ha fri disposisjonsrett over oss, og vi behøver ikke å frykte for følgene.

Brevene til Paulus var mektige og hårde, men legemets nærvær var skrøpelig og talen ringeaktet. Her kan man se det skjulte liv og de skjulte krefter. Disse «kloke» menn så naturligvis hen til det utvortes og store. Paulus var endog ulærd i tale, men så var han det dog ikke i Guds kunnskap. Disse kjødelige personer hørte naturligvis bare på hans ulærde tale og ikke på kunnskapen deri, derfor ble den ringeaktet. Slike utenpå mennesker kryr det av over alt. Men Gud har behag i å gjemme de mest dyptgående og fine sannheter i en ulærd tale, forat de enfoldige skal forstå og de kloke få skrekk for talen og vende seg bort. Halleluja! for en Gud full av beregninger vi har.

Så får jeg slutte for denne gang. Om Gud vil, så skal det være godt å komme sammen til høsten. — Går herfra til Libau. Kommer ikke til Kj.havn.

Hils hjemme.

Din i Kristus meddelaktige bror