Ved tro

Ved tro.

«Men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulle ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror.» Gal. 3, 22. «Men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» Hebr. 11, 6.

Ved tro er alle ting blitt til. Ingen jord, ingen dyr, ingen plante, ikke engang menneskene er blitt til uten ved tro. Ingen ting er blitt til på noen annen måte. Ingen ting blir heller gjort i ditt og mitt liv uten ved tro. — Eder altså som tror, hører æren til. 1. Pet. 2, 7.

Du kan komme med hva du vil, kunnskap, utdannelse, ydmykhet, fromhet, iver o.s.v. Du kan gjerne overgå en ekte indisk fakir i øvelser og selvpinsler av alle slag. Alt det og uendelig meget mere til av alt hva et hungrende, lengtende, higende, tørstende, himmelstrebende menneske gjør, fører ikke frem. Det fører kun til enda mere tomhet. Hvorfor det? — — Gud har lagt alt inn under synd. Dersom Gud skulle godta, eller la noe av alt det et menneske kan ty til i sin nød, lykkes, ville det før eller senere si: Det var ved min egen styrke, min egen nød, min egen iver jeg nådde frem. Så ville himmelen også bli forgiftet av Satans jeg. Gud kan tåle å se menneskene famle om i blinde århundre etter århundre i selvpinsler og sorg og søken etter ham, uten å forandre noe på sin vilje. For som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke én. Rom. 3, 10.

Det var hans vilje at alt skulle legges inn under synd. Se Rom. 11, 32. Jesus var troens opphavsmann og fullender. Hebr. 12, 2.

I denne tro gjorde han alt av mennesket til intet. Derfor er all den nød og jammer som er i verden, intet å regne i forhold til at hans herlige himmel, hans evige, herlige rike skulle bli forurenset med noe av det falne mennesket. Ved tro kan den som er høyest oppe, nå frem, og ved tro kan den som er dypest nede, nå frem.

Troens lov utelukker alt det som er av mennesket, forat ingen skal ha noe å rose seg av. Rom. 3, 27.