Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev.

Gratulerer så meget med eders 40 årige bryllupsdag 7. juni samt med fars fødselsdag. Årene ruller hen i evigheten, og snart er vårt timeglass utrunnet her på jorden. Det gjelder derfor å legge an all sin gjerning med det evige og ubevegelige for øye, og om vi enn dør, skal vi dog leve. Vår utgang av verden skal bli vår utgang av det forkrenkelige og inn i det uforkrenkelige. De grå hår er en fager krone på de rettferdiges hode. Derfor kan vi med raske skritt skride fremad på den banede vei, som fortsetter endog bakom de forkrenkelige grenser og fører oss helt inn i de evige boliger. Intet skal kunne hindre vår fremfart på denne vei, når vi bare selv vil frem på den.

Igår hadde jeg landlov og var da sammen med noen få hjemme i stuen. En mann fra Skien var også tilstede. Vi samtalte om Rom. 8, og Guds Ånd kastet så herlig lys over det at vi alle forundret oss og jublet. Her på Horten er det nu flere som ikke lenger trives i den overfladiske jubel. De begjærer grunnfeste i Guds eget ord og finner ingen næring utenom dette. De beste møter vi har, er derfor samtalemøtene, hvor Guds Ånd på en merkelig måte åpenbarer for oss Kristi herlighet, så våre hjerter blir brennende. Det kreves en stor ro og selvbeherskelse forat Kristi hemmeligheter skal komme frem, men flere har nu lært den kunst å si fra når noe forstyrrende vil hindre Guds verk.

Det er kun ved den aller største sinnsro og den aller største venten og lengten etter Guds lys i sakene at Ånden kan få åpenbart for oss sine hemmeligheter. Ånden trekker seg tilbake øyeblikkelig uforstanden råder. Ånden, som den som åpenbarer visdom fra Gud, er såre fin og viker for den minste mislyd. Det skal stor trening til i en forsamling hvor Guds visdom skal virke. Guds Ånd kan virke jubel under den verste rabalder, men Ånden er uhyre var når den skal virke visdom fra Gud. Dette er såre nødvendig å merke seg.

Ånden kan være tilstede på mange forskjellige måter. Blant nybegynnere kan den virke jubel, blant de mere fullkomne belærende o.s.v. Derfor skal man ikke bare la seg nøye med jubelen, den overfladiske, men søke å gripe visdommens jubel, den fullkomne. Kun ufullkomment kan jeg skrive om dette, men jeg håper dog at det forståes mellom linjene.

Paulus arbeidet stridende ved hans kraft som virket i ham med styrke, for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. Således bør også vi stride, for vi er kommet inn i utviklingens lover som levendegjør i Kristus Jesus. Blomstene er underkastet utviklingens lover, likeså vi i Kristus. Synderen er underkastet utviklingens lover til døden, men vi utviklingens lover til livet. Hvilken herlighet! — Når den ugudelige blomstrer, da er det til døden. Men når den rettferdige blomstrer, da er det til liv. Den herlighet som forandrer oss, gjør oss identisk med seg selv. Likesom herligheten bor i legemet, så bor også det objektive i legemet; men legemet hører Herren til, og han er sitt legemes frelser. — Peter og apostlene forøvrig forsto hva de forsto ved Guds visdom; men denne visdom bor legemlig i ham. Ved den samme Ånd kan vi forstå hva apostlene forsto, for Gud gjør ikke forskjell på folk, da kjød er kjød og Ånd er Ånd.

Kraften består i samfunnet med Gud; men samfunnet brister ved utroskap, hvorved igjen kraften tapes (tenk på Samson).

Inderlig samfunn hensetter oss i Guds råd, og ved å omgåes den høyeste instans blir vi faste og selvstendige og seierssikre.

Nu får jeg da slutte for denne gang. Gud gir meg alltid seier i Kristus. Også her ombord får jeg fryde meg i hans samfunn.

Hils alle hjemme med Salm. 19, 8—12.