Guds vilje og vår frie vilje

Guds vilje og vår frie vilje.

Det er gitt menneskene en bestemmelsesrett, en fri vilje, og med denne vilje kan de hindre eller utestenge Guds vilje og hans makt fra sitt eget livsområde. Det står om fariseerne at de gjorde Guds råd til intet for seg, idet de ikke lot seg døpe av Johannes. Luk. 7, 30. — I salme 96, 7 står det: «Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt!» Mennesket kan gi Gud makt i sitt liv, eller de kan gi synden makt.

Gud har ikke behag i tvang, men i det frivillige. Frivillige gaver og offer tekkes Gud. Det er dette frivillige som er så velsignet, en vandring etter frihetens fullkomne lov. Vi finner i Skriften en stadig appell til menneskene om å ta standpunkt for det gode og mot det onde. Vi kan av dette forstå at menneskene som skapning er høye vesener med et stort personlig ansvar. Gud har all makt i himmelen og på jorden og har skapt alle ting; men menneskene kan ved sitt eget valg og sin ulydighet og vantro utestenge seg selv fra Guds store frelse. — Guds vilje og Guds råd er jo frelse og redning, derfor har han og sendt sin sønn til verden for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

Nu er frelsen, hjelpekilden, midlet ferdig fra Guds side. På korset ropte Jesus: «Det er fullbrakt!» Et overmåte stort og herlig verk var fullført av Jesus Kristus. Men skal menneskene få del i denne frelse og dette verk, så må de komme til Gud i sannhet og med fullt alvor, gi Guds Ånd rett og erkjenne sannheten om seg selv, ynkelig, fattig, blind, naken, fortapt, og be om den nåde og hjelp som Gud kan gi.

Når dette skritt er tatt, så er det første skritt tatt til å gi Gud makt i hjertet, og salig da den som og senere stadig gir Gud makt i sitt liv. Da går det i oppfyllelse som Johannes sier: «Og dog er det et nytt bud jeg skriver til eder, og det er sant i ham og i eder; for mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede.» 1. Joh. 2, 8.

Guds frelse er omskapende hvis vi tjener Guds råd og går på hans veier, og den fører oss frem til høyde, dybde, lengde og bredde i Kristus; og så store områder er det foran at vi aldri kan komme til å si: Jeg har grepet det, i den forstand at jeg setter meg ned og slutter å løpe. At det er Guds inderlige ønske og vilje at menneskene skal omvende seg og tro på evangeliet forat de kan bli frelst, det er det mange skriftsteder som taler for i Bibelen. Les Ap. gj. 17, 30; Esek. 18, 23; 33, 11; 1. Tim. 2, 1, 4, 6; Luk. 15, 1—10; Åp. 22, 17 m. fl.

Arbeidsmarken ligger foran oss brødre, og må kjærligheten tvinge oss.

Når menneskene ved sin vilje og sitt valg bestemmer seg for ikke å frykte Herren, da går det etter en bestemt plan eller etter bestemte lover mot mørke og undergang. Men hvis mennesket velger å vende om til Herren av hele sitt hjerte og begynner å vandre i lydighet mot Guds ord, så skal ingen makt kunne forandre de lover som da vil føre oss til velsignelser. Vi blir ført frem til en fasthet og urokkelighet, og vi blir lik den forstandige mann som grov dypt ned og la grunnvollen på klippen. Ingen flom og ingen storm kunne omstyrte denne livsbygning. Vi blir faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, og vårt arbeide i Herren skal ikke være unyttig.