Guds navn

Guds navn.

«Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er; og han sa: Så skal du si til Israels barn: «Jeg er» har sendt meg til eder.» 2. Mos. 3, 14.

Et velsignet og dyrebart navn som sier oss meget. Når Gud er trofast og barmhjertig, så er han den han er, trofast og barmhjertig, for jeg er, er hans navn evindelig og alltid.

Dette navn må vi tilkjempe oss. Job tilkjempet seg dette navn ved å vike fra det onde og gjøre det gode. Derfor kunne Gud si til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job, for det er ingen på jorden som han; en ulastelig og rettskaffen mann som frykter Gud og viker fra det onde.

Nu ville Satan ødelegge dette navn for Job; men Job var den han var, og sa da han hadde mistet alt: Naken kom jeg av min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren ga, og Herren tok; Herrens navn være lovet! Job. 1, 21.

Men Satan ga seg ikke. Med Guds tillatelse ble Job plaget med bylder fra fotsåle til isse, og fra hans hustru kom det: Si Gud farvel og dø. Men lovet være Gud! Job er den han er og svarer: Du taler som en av de uforstandige kvinner; skal man bare ta imot det gode fra Gud, og ikke det onde. Og under alt dette syndet Job ikke med sine lepper. Job. 2, 9—10.

Vi gjør vårt kall (Guds navn) og utvelgelse fast ved å bli stående i alle de anslag Satan vil gjøre mot oss. Det er alt sammen ved vår trofaste Guds tillatelse, han som ikke prøver over evne, men gjør så at fristelsen og dens utgang er slik at vi alle kan tåle den.

«Se vi priser dem salige som lider tålmodig. I har hørt om Jobs tålmod og den utgang Herren gjorde, for Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig.» Jak. 5, 11. «Jeg vet om dine gjerninger at du har navn av at du lever, men er død.» Et slikt navn duger hverken i jord eller gjødsel; det blir kastet ut. Nei! sannhets erkjennelse og omvendelse, som skrevet står: Våkn opp du som sover, og stå opp fra det døde; og Kristus skal lyse for deg.

Måtte lyset fra evangeliet om Kristi herlighet skinne for oss, og gripe oss, så vi kunne bli frelst og få Guds navn skrevet på våre panner. Åp. 14, 1.