Gjenstridighet

Gjenstridighet.

Josva 1, 7—8. Her byder Gud Josva å vokte seg vel for å vike fra noe av hele den lov som Moses, hans tjener, lærte ham. Da skulle han ha lykke på alle sine veier.

Dette samme bud gir Gud oss, og de samme betingelser har og vi når vi vandrer deretter. Vi kan se hvordan det gikk Israels folk når de i alle ting adlød den engel som gikk foran dem. 2. Mos. 23, 22—23. Da gikk de fra seier til seier. Gud førte sitt folk frem på en forunderlig måte, f. eks. ved inntagelsen av byen Ai. Josva 8. Men vi ser når de var gjenstridige, da ble de overmannet.

Gud sa de skulle bannlyse alt gods i Jeriko, bare sølvet og gullet og det som var av kobber og jern, skulle legges ned i skattkammeret i Herrens hus. Josva 6, 24. Men så var det noen blant folket som tok av det bannlyste, og straks opphørte seirene. Presis på samme måte er det med mange av de troende idag; man tar av det bannlyste godset, og dermed opphører Guds velsignelse. Gjenstridigheten mot Gud blir større og større, man tar det ikke lenger så nøye. Men hva sier Gud? Josva 7, 11—13. Skiller I eder ikke helt med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder. Stå opp, la folket hellige seg.

Hvor farlig er det ikke å ta av det bannlyste gods. Derfor gjelder det i sannhet å hellige seg. Kun det som står for ilden, skal helliges Herren, gullet og sølvet o.s.v. Gud har gitt oss den Hellige Ånd, den skal veilede oss til hele sannheten. Er vi da villige til å avlegge alt som den viser oss i vårt kjød, skal Gud på sin forunderlige måte gi oss seier. Men da må vi være lydige mot den Hellige Ånd i alle ting. Av oss selv makter vi intet, men ved Ham som gjør oss sterk.