Trofasthets vei

Trofasthets vei.

For ca. tolv år siden var vi i en bygd og holdt møter. Vi talte om hva en kunne få ut av sitt liv ved trofasthet, hvilke store forjettelser det var for tid og evighet ved å leve et trofast og helhjertet liv helt fra sin tidligste barndom og ungdom. En ung pike som var tilstede, tenkte da forstandig i sitt hjerte: Hvorfor ikke utvelge trofasthets vei her i dette korte livet, når en kan oppnå så store ting i evigheten. — For en tid siden hørte jeg henne vidne om at hun tok en hellig beslutning på det møtet og utvalgte seg trofasthets vei for livet. Gjennom disse årene hadde hun holdt fast på trofastheten som sitt livs klenodie, og gjennom motgang og medgang hadde det brakt henne store velsignelser. Hun er gift med en gudfryktig bror i menigheten og har flere barn som hun nu formaner til å utvelge trofasthets vei.

Ja, hvorfor ikke utvelge seg trofasthets vei? Hvorfor la den kostbare livstid gå i fra seg ved å leve et vaklende og halvhjertet liv? En mister sin ære både hos Gud og mennesker ved et slikt lunkent liv, og urolig og fredløs er en på alle sine veier. Ved trofasthet fylles hjertet med glede og takknemlighet, en har en stadigvarende god samvittighet og har Guds velbehag hvilende over seg. Alle Guds forjettelser har en på sin side, så en kan gjøre regning på Guds mektige styrke og hjelp i alle livets prøver og vanskeligheter, 2. Krøn. 16, 9, og med glede kan en løfte sitt hode og forvente Kristi snarlige komme.