(Veien i Jesu fotspor)

Av Frans av Asisi.

De brødre som lar seg drive av et forvendt kunnskapsbegjær, skal på bedrøvelsens dag finne sine hender tomme. Derfor ønsker jeg at de heller må befeste seg i Guds dyder, slik at når bedrøvelsens tid kommer, de da må ha Herren med seg i nøden. For det skal komme en bedrøvelsens tid da bøkene skal kastes vekk som unyttige. Jeg vil ikke at mine brødre skal trakte etter bokkunnskap, men at de heller befester seg i den hellige ydmykheten i ren enfold, indre bønn og fattigdom. Denne vei er alene sikker til egen frelse og andres oppbyggelse, for alene denne vei har Kristus med både ord og vandel anvist oss.

Det skal komme tider av forførelse og forfølgelse, og første tegn dertil skal være når I får se brødrene avvike fra kjærligheten til Kristi liv og hans etterfølgelse, samt fra lydigheten mot hans evangelium. For ikke vitenskap, klokskap eller veltalenhet drar verden til Kristus, men en ren og hellig vandel, og det å holde hans bud. Den som setter kunnskap fremfor hellighet, for ham skal det aldri lykkes, og den som elsker menneskers ære, han tjener løgnen.

Der finnes mange som anvender all sin flid på det å få vite mest mulig, og for dette overgir de sitt hellige kall og svever vidt omkring med både kroppen og sinnet, utenfor fattigdommens, ydmykhetens og den hellige bønnens vei. Når disse prediker for folket og opplever at en og annen blir oppbygget eller blir omvendt, så oppblåses de derved og opphøyer seg over en annens verk og fremgang. De har dog bare preket til sin egen skam og fordømmelse, og etter sannhetens målestokk har de ingen ting utrettet, men bare vært verktøy for dem som Herren i virkeligheten har skaffet denne frukt i gjennom. For dem som de mener seg å ha oppbygget og omvendt ved sin klokskap og sine prekener, dem oppbygger og omvender i virkeligheten Gud gjennom de hellige fattiges, de ydmyke og enfoldiges bønner og tårer, skjønt disse sistnevnte ikke vet noe om dette selv. For Gud vil ha det så at de selv skal være uvitende om det, så de ikke skal opphøye seg.

De beste soldatene er de som lever skjult, forat de flittigere må kunne be og grunde på Herrens ord, gråte over synden og vandre enfoldig og ydmykt. Deres hellighet er vel kjent for Gud om den stundom er ukjent for mennesker. Deres sjeler skal av englene bli fremstilt innfor Gud, og da skal Herren vise dem frukten og lønnen for deres arbeide, nemlig mange sjeler som gjennom deres forbillede, bønner og tårer er blitt reddet. Se, mine elskede barn, skal han si, så og så mange sjeler har gjennom eders bønner blitt frelst. Og så skal de komme, bærende sine kornbånd (salme 126, 6), og med fryderop gå inn til sin Herres glede. Men de som har bekymret seg for å vite og å vise andre veien, uten å arbeide på sin egen sjels frelse, skal innfor Kristi domstol stå nakne og tomme, bærende derfra alene kornbånd av smerte og skam.

«Endog den ufruktbare føder syv barn, og den som er rik på sønner, visner bort.» 1. Sam. 2, 5.

Den ufruktbare er en fattig, enfoldig, ydmyk, foraktet, bedende bror som i dommen skal åpenbares som den som fødte mange. Men den som mange barn hadde her på jorden, d. v. s. en forfengelig, veltalende predikant, som mente seg å bære megen frukt og opphøyde seg derved, han skal visne bort, i det han må bekjenne at barna ikke tilhører ham.

Keiser Karl, Roland og Olivier var tapre helter i striden og har med svette og møye vunnet sine seirer. Men i denne tid finnes mange som setter sin ære i å høre tale om deres bedrifter, eller selv berette derom. Sådanne er også de som vil komme frem gjennom kunst og viten. Og disse er nu så mange i verden at man må prise den salig som av kjærlighet til Herren gjør seg selv ufruktbar.

Det behager meg vel om man med Kristi forbillede for øynene ikke avtar i sin iver i bønnen og ikke studerer bare for å vite og tale, men for å gjøre og utøve; for jeg vil at mine brødre skal være evangeliets lærlinger.