Utdrag av brev.
Kjære søster av samme arv!
Hjertelig takk for ditt kjære brev, hvor jeg kan lese både mellem linjene og på linjene at du har det bra. Ja, prøver har vi, og prøver får vi; men de har jo litt av hvert de som ikke hører Herren til også. Tenk så har de ingen til å hjelpe og støtte seg, de. De har ingenting igjen for sine prøver heller. Vi har jo en som har sagt at han skal bære all vår sorg. Og så har han sagt vi skal få en tro som er mere verd enn gull, bare vi holder ut. Prøven er kortvarig og lett. Det larmer nok og bråker når vi er midt i prøven, men etterpå får vi se at fikk vi ikke noe å prøve oss på, ble det bare sveklinger av oss. Gud vil ikke ha noen sveklinger, men et lutret og herdet folk, som kan tåle nordenvind uten å bli helt slått av veien.
Ja, vi er ofte ute i hårdt vær; men vi lærer ikke oss selv og andre å kjenne på noen annen måte. Slik jeg er, og slik jeg tar det i prøvene, slik er jeg. I prøvene får jeg se om jeg elsker Gud og holder hans bud eller om jeg elsker meg selv og kjødets bud. Må Gud hjelpe oss heller å lide enn å gjøre det som er synd. Det ligger i vår natur å gjøre det motsatte. Men vi er jo lovet å få Guds natur, halleluja! Vi behøver ikke gjøre kjødets vilje. Det er ikke det vi er kalt til, men det er vi kalt fra, takk og lov!
Du må hilse så meget og si at vi vil holde ut. Ja, det er jo bare det vi har lyst til også. Tenk så stort at vi er kalt til å ligne Jesus i vår vandel her på jorden. Aldri ligge under for synden, men alltid velge det gode og fullkomne og velbehagelige for Gud, alltid ha en god samvittighet både for Gud og mennesker. Ja, vi har det godt hvis vi vil.