«Elske livet, og se gode dager.»

Dette er uttrykk som man ikke pleier å bruke i menigheten. Men i verden pleier man å bruke det, og da betyr det nærmest å leve fritt og uhindret etter sine lyster. Men hva mener Peter med dette uttrykk? Jo, å trives riktig godt i Kristus Jesus, å gjøre det gode full av fred og fryd, slik at livet blir en lyst og en herlighet, så det nærmest blir en sorg å måtte avslutte dagen og gå til sengs, men en desto større fryd atter å få våkne og stå opp, nemlig til en ny sådan god og elskelig dag, med Guds rike velsignelse over seg.

Det blir noe annet enn å vantrives og ønske seg døden, og noe annet enn motløshet, vrede, bitterhet, klage og anklage.

Den som vil elske livet og se gode dager, sier Peter, han holde sin tunge fra ondt, og sine leper fra å tale svik.

Det er formelig en åpenbaring i dette! For i og ved dette ord er det sagt at hver sjel på jorden som ikke elsker livet og som ikke ser gode dager — som ikke trives inderlig godt — den samme har ikke holdt sin tunge fra ondt!

Vil han nu få det riktig herlig og dyrebart, er det bare å bråslutte med denne onde og skjebnesvangre trafikk! Dette er en såre enkel oppskrift på å bli ualminnelig lykkelig.

Men det duger ikke bare med å minske noe på det onde snakk, å bremse på det. Det er ikke måtehold — men total-avhold — som skal til for å gjøre sådant underverk! Men da kommer også til gjengjeld de gode og elskelige dager på løpende bånd! Ære være Gud!

Det er altså god anledning til å få det, og alltid ha det, inderlig godt her i verden! Det er fullt ut tilgjengelig!

Hver den som sier at han ikke har det godt, at han ikke ser gode dager, han røper seg selv, idet han dermed uttaler at han ikke ganske og aldeles har holdt sin tunge fra ondt.

Man behøver ikke anstille noen undersøkelser herom. Det er nok å tro på 1. Pet. 3, 10. —