Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

september 1946

Utdrag av J. O. Smiths brev til hans bror Aksel Smith.

Horten, den 15. oktober 1907.
Kjære bror Aksel.

Ditt meget kjære brev av 11. ds. har jeg mottatt. Det er alltid kjært å høre fra deg. Mange takk for det engelske nytestamente; det var en kjær gave.

Guds kraft har vært vidunderlig tilstede på våre møter i det siste. Br. Ellefsen blir en sann Herrens tjener. Jeg har aldri før hatt den tjeneste å opplære noen direkte til tjeneste i Herren som nu med br. Ellefsen. Han er vel skikket, for han er stø, nøysom, akkurat, nøktern og har mange gode egenskaper.

Det er av den aller største betydning når det er blitt en menighet, at man innsetter noen til å vokte hjorden, så man legger ansvaret på noen som er dyktige til det, og som er bosittende på stedet. Paulus var ett à to år på hvert sted, og fikk i denne tid sammen en flokk hvor han senere lot innsette eldste o.s.v. Ikke slike ergjerrige tyranner som vil herske over hjorden, men slike som til enhver tid kan si: etterfølg meg som jeg etterfølger Kristus. — For rigtig å rette en appell til deg, så vil jeg henvise til tysk oversettelse, 2. Tim. 2, 15.

Hvor nødvendig det er for en Herrens tjener ikke å bryte odden av Ordet. Man skal bruke det med sin fulle skarphet. La det virke hva det vil — til død og til liv. Det er bare menneskefrykt og feighet som bringer folk til å bryte odden av Ordet, og så sier man seg selv og andre at det er kjærligheten som har bragt dem til dette. Dette har alltid vært og er løgn fremdeles. Hvem er vel dugelig til å være en duft av død til død for dem som går fortapt, og en duft av liv til liv for dem som blir frelst.

Salig å så ved alle vann, salig å høste i Kristi høst, så vi kan som et fnugg i tiden fullkomme vår gjerning før vi farer hen og intet mer kan utrette.

Pløyer vi dypt, møter vi mere motstand enn om vi pløyer grunt. Motstanden avhenger av hvor meget vi graver i dybden. Farer vi lett over, så slipper vi lett fra det. Det er meget overfladiskhet rundt omkring; men Kristus grov dypt. Å grave dypt i Kristus er å grave dypt i selverkjennelse. For i et hvert menneske ligger de fornødne data til levendegjørelse, bare en vil levere det ut i Mesterens hånd til behandling.

Br. G. var en meget kjær bror. Jeg skulle bare ønske at han var mere frimodig, og at han ikke ville hugge seg så fast i bokstaven som i ånden i tingen. En må være ledig for å være stridsmann. Dog er han godt skikket som en lærer i Kristus Jesus, når han bare lærer den kunst å være ledig — ikke tvungen. Vi kom meget godt ut av det, og jeg ba ham å ta seg av de ubefestede og lære dem grundig opp, jage motstanderne og fiender av alle slags, så lammene kunne gresse i fred.

Vi har meget å lære, kjære bror. Når vi ikke bryr oss om å tekkes mennesker, så skal vi lære. Den som søker Guds ære alene, han er sanndru, og svik er ikke i ham.

Frykt ikke for motstanderne, men beseir dem med visdom fra Gud. Ingen må bli deg for sterk — uten sannheten alene. Anse ingen person, så skal kraften fra Gud bli hos deg og økes, for heller ikke Gud anser personer.

Lev da så inderlig vel, og ha god fremgang både personlig og i arbeidet. Det skal være morsomt å høre hvordan det går.

Hjertelig hilsen Ap. gj. 4, 12. Skal hilse fra alle her. Skriv snart igjen.

Din Johan.