Eiendomsfolket

Eiendomsfolket.

Gud skapte mennesket i sitt bilde og ville ha en inderlig forbindelse med det; men fallet ødela både bildet og den inderlige forbindelse, og da ga Gud løftet om Kristus som skulle knuse slangens hode. Alt kom heretter til å dreie seg om det løftet, og i den gamle pakts husholdning profeterte og spådde profetene om Jesus og det store frelsesverk som skulle gjøres ved ham. Da tidens fylde kom, ble han født inn i menneskeslekten, og med ham var løftet gått i oppfyllelse, og en ny husholdning begynte.

Gud uttok Abraham blant sin samtid til å bli stamfar til Guds eget folk. Han ga folket loven ved Moses, og den skulle bevare dem for Gud og samtidig virke lengsel etter noe bedre.

«Og Herren har idag gitt deg sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, således som han har sagt til deg, og at han, dersom du holder alle hans bud, vil heve deg høyt over alle de folk han har skapt, til pris og til ry og til pryd, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, således som han har sagt.» 5. Mos. 26, 18—19.

Gud ville ha et eiendomsfolk som han sto i det inderligste forhold til; ja hans plan var å danne mennesker til å ligne seg og gi dem del i sin natur.

Og enda mange av Israel fikk vidnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt, fordi Gud forut hadde utsett noe bedre for oss, så de ikke skulle nå fullendelsen uten oss. Hebr. 11, 39—40.

Loven var maktesløs ved kjødet; derfor måtte det noe mere til enn loven. Det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse, og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet forat lovens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. Rom. 8, 3—4.

Det har alltid vært vanskelig å finne noen som ville gå Guds vei; men i den gamle pakt var det så at de som ville, kunne ikke, for de var maktesløse ved kjødet. Etter at Jesus hadde fullført sitt verk, sendte han den Hellige Ånd til disiplene, og 3 000 sjeler ble frelst på pinsefestens dag i Jerusalem. Nu var man ikke lenger maktesløs, men i den Hellige Ånds kraft og i troen på Kristus var alt mulig. Mark. 9, 23.

Nu kunne Gud danne seg et eiendomsfolk. Nu var veien åpen, og i det arbeid måtte både Satan og synden være indirekte hjelpere for Gud. Derfor må vi gjennom fristelsen og seieren for å få del i Guds natur.

«Han som ga seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger.» Tit. 2, 14.

Menneskene var selveiere. De hadde fått en fri vilje, og de fleste førte sitt liv etter sin egen vilje. Men i egenviljen satt synden, derfor måtte egenviljen dø, og mennesket gjøre Guds vilje.

Når man gir bort en gave, så har man ikke lenger eiendomsrett over gaven. Den har skiftet eier. Således ga Jesus seg selv som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft. Efes. 5, 2.

Det er på den måte vi blir Guds eiendomsfolk. Ved å gi seg til Gud får han eiendomsretten, og likesom Jesus sa at han ikke kunne gjøre noe av seg selv, så går det også med oss; vi blir hans eiendom. I den tilstand kan Gud danne oss for himmelen, og hva var det om vi bare for dette liv skulle sette vårt håp til Kristus? Nei, vi skal gå herfra når vi er ferdigdannet, for alltid å være med ham i herlighet, og hva det betyr, er nok ikke godt å forklare.

Men vi kan av alt det som er skapt her i verden, skjønne at herligheten i tusenårsriket, og deretter i all evighet, er noe overvettes. La oss da være takknemlige og tjene Kristus i hellig frykt.