Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

juni 1946

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Horten, den 27. mai 1907.
Kjære bror Aksel.

Mange takk for ditt kjære brev, hvor jeg ser at I lever vel i alle måter. Gud være takk som alltid gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus, som er et lys sendt til verden. «Dette er dommen at lyset er kommet til verden.» Å gå fra lys til lys blir altså å gå fra dom til dom; men da dommen er Kristi død, så blir følgen derav at Kristi liv åpenbares i vårt dødelige kjød. Eller om man vil: Den annen Adam er blitt til en levendegjørende Ånd. Guds vilje er vår helliggjørelse. Denne vilje må vi fullt og helt underkaste oss time for time, dag for dag. Det har høylig forbauset meg at jeg har truffet på en hel del kristne som bare ryster på hodet når man taler om å gjøre Guds vilje i praksis i ånd og sannhet. Dersom en gjør Guds vilje, da først får man kjenne den lærdom som er av Gud. Det er mange lærdomsvær i våre dager, men det er kun én lære som fører til gudsfrykt. Denne lære kan ikke skilles fra livet. Intet under at de fleste intet vet av Gud; for ingen kan komme til Faderen uten ved Sønnen; men å komme til Faderen (fullkommenheten) ved Sønnen (veien, mellommannen) er å gå lydighetens vei uten å prute og uten å spare seg selv. Her er det fritt for enhver å gå frem. Men jo mere man går frem, jo mere delaktig i hans lidelsessamfunn og jo mere dom, jo mere saktmodighet; for man vandrer i Herrens nærhet, og det bevirker at man blir saktmodig. Det fantes ikke en mann som var så saktmodig i Israel som Moses, men så var det til gjengjeld heller ingen som vandret slik ansikt til ansikt med Gud.

Gud nedla all sin visdom i den beredelse og det verk han utførte i Kristus. Kristus heter derfor: «Guds visdom». Denne visdom bor legemlig i Kristus, fordi hele verket skjedde i legemet. Derved er Guds visdom blitt overført til oss mennesker ved Kristi legeme, og Kristi verk i oss er vår delaktighet i Kristi visdom. Visdommen er sluttproduktet av dom og lidelse, derfor bærer visdommen i seg selv alle gode dyder som tålmod, overbærenhet, langmodighet, saktmodighet o.s.v., og et for verden og Satan uangripelig liv. Visdommen er min største lyst. Den er meg bedre enn utsøkt gull, for den gjør meg uangripelig. Den gjør meg dyktig til å avvikle vanskeligheter, den gir mot og sikkerhet, seier og alt som hederlig er. Gudsfrykten er en fast vedhengen ved Herren, og den er størst av alt her på jorden. Visdommen er det man har lært ved Herrens omgang. Gudsfryktens frukter er visdom. Den vise Salomo kunne falle; men om han hadde vært gudfryktig, hadde han aldri falt. Derfor kan man si at gudsfrykten er det største, for det ligger i den en bevarende kraft som aldri svikter. Men da gudsfrykten avføder visdom, så må en jo si at visdommen er et produkt av gudsfrykten, og som sådan kan man vanskelig skille dem ad. Det er derfor best å være gudfryktig og la visdommen formeres tillike med gudsfrykten, så det ene kan avføde det annet og alt bli i harmoni.

En kvinne som var falt fra Gud i sitt hjerte ved å motta en forfengelighets ånd, kom frem på møtet og bad oss be med seg så hun kunne få det godt igjen. Hun følte Gud så langt borte, sa hun, og spurte hva det kunne være. Jeg forklarte henne da at hun litt etter litt hadde gitt etter for sine verdslige tilbøyeligheter, og derved hadde en annen ånd litt etter litt trengt inn i hennes hjerte og gjorde at Gud ble langt borte. Hun erkjente at så var tilfelle.

Nei, nu blir klokken mange. Hils alle hjemme. Hils vennene og vær selv på det hjerteligste hilset fra din bror

Johan.