Korsfestet med Kristus

Korsfestet med Kristus.

«For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud; jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.» Gal. 2, 19—20.

«Om noen kommer til meg og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. Og den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, han kan ikke være min disippel.» Luk. 14, 26—27.

«Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.» Vers 33.

Å være en Jesu disippel og å være korsfestet med Kristus er ett og det samme. Det er kun som disipler, kun som de der har oppfylt disippelskapets betingelser, at vi får del i frelsen fra den iboende synd. Det er også kun som korsfestet med Kristus at vi kan bli likedannet med ham og få del i hans herlighet. Det er på korset Jesus frelser oss, ikke når vi løper omkring nede på bakken og gjør kjødets gjerninger.

Kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet, det er Åndens frukter, som kun finnes hos dem som er korsfestet med Kristus. Det er på korset vi går fra lys til lys. Ingen er fullendt med en gang de blir disipler, da først begynner utdannelsen. Heller er ingen fullendt med en gang de er korsfestet, men da først begynner utdannelsen. Jesus kan ikke få sin vei og vilje med andre enn sine disipler, heller ikke kan han få sin vei og vilje med andre enn de som er korsfestet med ham. De andre kan han kun tilgi. Jesus levet korsfestet hele sitt liv. Det var på korset han led i det han ble fristet. Hebr. 2, 18.

Det var også på korset han lærte lydighet av det han led. Hebr. 5, 8. Det var som korsfestet han i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembar bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt, vers 7.

«Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.» Joh. 6, 53. Hva er dette annet enn å være korsfestet med Kristus.

Det var som korsfestet med Kristus Paulus sier i Rom. 7, 14 og følgende: «For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden; for hva jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vitner jeg jo med loven at den er god; men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i meg. Så finner jeg da den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden; for jeg har lyst til Guds lov etter mitt innvortes menneske, men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! hvem skal fri meg fra dette dødens legeme? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! — Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød».

Ved den tid Jesus skjønte å forkaste det onde og velge det gode, se Es. 7, 14—15, begynte korsets vei for ham. Og den var ikke fullendt før han i dødens stund på korset ropte: Det er fullbrakt.

Så skjer da forlikelsen, syndenes forlatelse, ved korset, men etterfølgelsen, likedannelsen, helliggjørelsen på korset.

Livets vei er korsets vei.