Stevnereferat: Påske 1946 - Drammen

Påskestevnet i Drammen

ble en rik velsignelse for de 7—800 venner som var samlet der fra landets forskjellige kanter. Det var også en glede at tre av brødrene fra Danmark kunne komme.

Når så mange templer for den Hellige Ånd er samlet, så blir det en mektig åndskraft tilstede som er en fortærende ild mot synden i alle slags former. Ja, Guds herlighet fyller huset der de hellige kommer sammen.

Venneflokken er i sannhet blitt en kraftig maktfaktor mot all djevelens velde, og når vi er så farlige for Satan at han raser imot oss, kan vi være salige og springe av fryd. Så lenge vi legger vinn på gudsfrykt av hele vårt hjerte, er vi uovervinnelige likesom de hellige forut. Det ser svært håpefullt ut med alle de unge menn og gutter iblant oss hvis hjerte står i brann for Kristus. De vil nok slå et kraftig slag i de kommende dager mot synd og skjøgedom.

Synden, var temaet som br. Aslaksen åpnet stevnet med, at det er egentlig synden det hele dreier seg om og som det må være om å gjøre å komme til livs. Han framholdt med alvor og kraft hvorledes synden har stor makt alle vegne tross forkynnelse helt fra apostlenes dager til nå, og hvor få som ned gjennom tidene i Jesu Ånd og kraft virkelig har opptatt kampen mot den og har hatt tro på å beseire den i sitt liv. Det er kraft nok. Vi kan og må seire og være hellige og ulastelige for hans åsyn, om vi skal bli med når Jesus kommer.

Storskryteren som sitter stille, Es. 30, 7 i motsetning til den velsignede mann (Boas) i Ruts bok 3, 18: «For den mann hviler ikke før han får saken avgjort, og det ennå idag», ble grundig belyst. Prat og skryt er verden full av, nå trengs det kristendom i handling, kristne som gjør Guds vilje idag og ikke utsetter til imorgen, f. eks. med å avstå fra bevisste synder, gjøre opp gamle saker, be, vitne, gi bort noe, besøke noen, skrive brev o.s.v. ettersom Gud minner en om det.

Profeter som stjeler mine ord fra hverandre, Jer. 23, 18 og 28—30 i motsetning til de som står i Herrens fortrolige råd og får ord fra Herren å frembære, ble også kraftig belyst. En kan kjenne i sin ånd hvor velsignet det er å høre når en står fram med et ord som Herren har gjort levende for hjertet i motsetning til tørr kunnskap.

Ja, det kom mange velsignede ord fram fra Herrens fortrolige råd, og det hele framvirker en herlighet som ikke svinner og som består i en velsignet livsforvandling etter livets Ånds lover. Den stolte blir ydmyk, den urolige og bekymrede kommer inn i en velsignet hvile og fred, den prekesyke og framfusende blir tilbaketrukken og saktmodig, den bråsinte blir langmodig og mild o.s.v. Denne herlighet er født fram ved sannhets ord og blir stående når Guds ild har fortært all annen herlighet. Vi kan derfor si som Paulus at da vi har fått del i en sådan tjeneste, så taper vi ikke motet, men går fram med stor frimodighet ettersom vi ser det lykkes mer og mer. Synd og dårskap viker for Guds visdom, kjærlighet, renhet og godhet. Intet under at det blir mere og mere herlig å komme sammen, og vi lengter etter den dag vi skal samles for aldri mere å skilles.

Et stevne med så mange mennesker er et stort foretagende, men venner fra Drammen og distriktet utførte arbeidet med glede, og alt gikk knirkefritt og godt. Br. M. Kronstad og br. Østmoen som sto i spissen for dette arbeide, kunne fortelle hvordan Gud på forunderlig vis la alt tilrette.

«Ja, vi har det godt, og bedre blir det etter hvert», sa far ofte, og det er sant. Gud har velsignet oss rikelig, og han vil fortsatt velsigne oss etter vår trofasthet.