Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Guds fred, som overgår all forstand, bevare eders hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Mitt beger flyter over av bare jubel, for Gud har fylt meg. Jeg trives best når jeg kan sitte for meg selv i fred og la Ånden arbeide; det er så frydefullt. Guds rike består ikke i ord, men i kraft. Jeg roser meg ikke, men taler sannhet, når jeg sier at kraften i meg holder på rent å sprenge meg. Dette er mitt personlige vitnesbyrd i Kristus Jesus. Mitt hjerteligste ønske skulle være å hengi meg ganske og aldeles i Herrens tjeneste. Men også til dette må en dør åpnes.

Nå gjelder det om å bevare seg selv ren. Ikke hykle, ikke være feig, men sette alt på spissen forat Kristi kors kan aktes høyt. En skal ikke utslukke Ånden, og ikke bedrøve Ånden, for det er å bedrøve seg selv. En skal ta mot til seg og gå skånselsløst fram mot avgudene og ikke spare høydene. Det gis ingen retrett, men fram, fram, fram; alt må vike, alt må overvinnes; alle må ha følelsen av at det ikke engang er umaken verd å forsøke å stritte imot. For ved tro, tro, tro, må alle festninger falle. Gud holdt intet dulgt for sin venn Abraham, og han holder intet dulgt for oss, når vi intimt innforlives i hans råd. Tenk, sitte i Guds råd! Det er vel mere enn å sitte i kommunestyret eller på stortingsbenken. Vi skal opplæres til å styre i Guds husholdning her på jorden, for det er et styre så stort at våre jordiske styrer kun er skygger og forbilder av det.

Jeg har sett med sorg på at br. N. N. har gått med både den ene og annen på møter her og der. De haler ham med for å trekke folk, men jeg er bange for han snart vil tape i kraft, dersom han lar seg lede i hornene på den måte. Balak tok Bileam i ørene og halte ham med, fordi han hadde den gave å profetere. Her får man holde seg våken.

Gud gi oss visdom i alle ting, så vi ved den kan få sitte i Guds hemmelige råd og få gjennomskue alle ting. — Vi har å holde til utenfor leiren og operere selvstendig. Ingen skal lede oss i ørene, men vi skal lede dem i ørene når de ikke vil gå etter veien (Jesus).

Utenfor leiren med Gud alene kan man høre og forstå hva Ånden sier. Man får avhugge leirboerne fra sitt kjød, ellers blir man likeså kraftesløs som dem. Det er av den høyeste betydning å gi akt på dette. Går man inn i leiren, så skal man gå inn med de ord som Herren har forkynt oss utenfor leiren. En skal opptre med myndighet og ikke vaklende — tukte, veilede og oppmuntre; men intet klin og heng om halsen, ellers blir man ett kjød med dem. Derimot skal man henge ved Herren og være en Ånd med ham. Forstå dette, og gjør deretter, så skal kraften vokse, og fiendene skal forskrekket holde seg langt borte.

Hilsen til eder alle i Kristus.

Eders sønn og bror i Herren — utenfor leiren —