Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Ditt brev av 1. april er mottatt, hvorfor så mange takk. Det er alltid en glede for oss her å høre fra dere. Imorgen aften skal vi ha møte hos meg. Vi har herlige møter, og det samme hører jeg dere har. Det trenges godt i våre dager den formaning som Paulus ga Timoteus: «Forkynn ordet, vær rede i tide og i utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære,» 2. Tim. 4, 2, for en skal nok få erfare at det er et arbeide innen hjorden. Det er ikke bare å omvende seg — og så er man fullt ferdig. Lammene må voktes, og fårene må voktes, hvilket Jesus innstendig formaner Peter til. Ikke alle er evangelister, noen er også profeter, hyrder og lærere. Enhver må vareta sin gjerning. De fleste har ikke noen fremtredende gjerning, men de er lemmer på det samme legeme. En Kristi tjener skal først prøves om han er tro, siden kan han tjene i menigheten. Visstnok er det som du sier; mangt og meget å avklippe, men det er nettop her det trenges visdom fra Gud. Her er en gjerning å vareta som er av den viktigste art. En har her for sig den levende Guds menighet som man er betrodd tilsynet av. En skal vokte den for ulven, for fariseernes og saduseernes surdeig, vokte den slik at den får føde o.s.v. Måtte vi på hin dag få skussmålet: «vel gjort, du gode og tro tjener», for denne meget vanskelige gjerning.

Det er alltid godt å ha sin gjerning klart for sin bevissthet. Ikke at en gleder sig over gjerningen, men at en kan gripe an sin gjerning med full forståelse og med fullt ansvar både for Gud og mennesker. Derfor er det av den aller høyeste betydning, at den som skal lede andre, ikke selv lar sig lede av noen. Kristus leder direkte menighetens tjenere. For å ledes av Kristus må en holde til utenfor leiren, for der kan man høre Åndens røst. Selv om det synes lite ut hvad virke angår der utenfor leiren, så blir det mere ut av dette enn om man preker for tusener innenfor leiren. Se Jesus, hvilken gjerning — blant kun tilsynelatende få.

«Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av, de som tjener ved teltet.» Hebr. 13, 10. På dette alter befinner Kristi legeme sig, hans kjød og hans blod. Vår ånd eter av dette alter, ikke vårt naturlige menneske. Vårt naturlige menneske er innesluttet i Kristi dødelige legeme på alteret, for det er vår mat å gjøre Guds vilje, og Guds vilje er vår helliggjørelse. Vi går tilgrunne med ham og levendegjøres med ham. Dette alter er inneni oss. Vi har rett til å ete av dette, og jo mere vi eter desto mere levendegjøres vi etter ånden, og desto mere fortæres og dødes vi etter kjødet. Men den som bare er renset utvortes for utvendige synder, tjener ved teltet og har intet alter inneni sig å ete av. En må være død med ham for å kunne leve med ham. Denne død er offeret på alteret (Kristus). Men det som er dødt på alteret, skal opetes. Dette er stadig å overgis til døden.

En kan merke fiendskapet, men Guds faste grunnvold står dog. «De skal utstøte eder av synagogene» og «I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» Halleluja, at kraften nu begynner å bli så stor at dette skjer.

Hold fast i Kristus! frykt ikke om Satan raser! bind flokken sammen i den sunde tro og den sunne lærdom! la ingen forakte dig for din ungdoms skyld! Vern om flokken, og Gud skal gi dig mere enn nok av visdom.

Hjertelig hilsen både til dig og brødrene samt søstrene i Herren. Lidelse felles bringer kjærlighet felles. Halleluja.