Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Idet jeg skrev datoen, så rant det mig ihu at vår avdøde søster Anna idag hadde vært 38 år. Hun har allerede vært borte i 23 år og 5 mnd. — Således går det oss alle. Vi er her en liten stund, og så er vi borte fra jorden.

Du skal ha mange takk for ditt kjære brev som jeg mottok idag. Jeg ser derav at loven — tuktemesteren — har bragt dig en tilstoppet munn. Du er bragt til å se hulheten og tomheten — tross det at du har fått syndenes forlatelse. Du makter ikke å leve som en kristen. Du kommer tilkort og atter tilkort, og mitt hjerteligste ønske er at du snart vilde gå konkurs, for det er fallitspillerne som trenger nåde. «Jeget» kan ikke leve og holde budene, men loven kom til for at hver munn skulde tilstoppes og all verden bli skyldig for Guds domstol. Loven tukter oss til Kristus. Men efterat vi er kommet i Kristus, er vi ikke mere under tuktemesteren. Hvert menneske har ved Kristi død fått uduelighetsattest, og alle ens beste gjerninger er som et besmittet klædebon, for Ånden vidner mot alt hvad vi efter kjødet kan prestere. Først da, når vi erkjenner oss å være hvad Ånden vidner om at vi er, kan Ånden trenge inn i lerkaret. Er vi døde med ham, da tror vi at vi også skal leve med ham. Syndenes forlatelse er ikke noe å leve på. Man synder igjen og igjen, for syndenes forlatelse er kun en rensning fra de gjorte synder. Vil man leve ren og ubesmittet, så må man ha Ånden, som du og dine venner har bedt om. Men hverken du eller dine venner får noen gang Guds Ånd hvis I ikke helt og holdent kaster eder Guds Ånd i vold for å drives av ham. Så mange som drives av Guds Ånd, disse er Guds barn. Ånden driver oss slik at lovens krav opfylles, for den står ikke i disharmoni med sig selv. Du trodde at du hadde denne salvelse fra begynnelsen, men du sier selv at du har tatt feil.

Nesten alle sier at de har Ånden, derfor kan de ikke be om hvad de tror de har. Men når man er blitt tom og tilintetgjort i sig selv, da først kommer Ånden. Man har ikke troen sålenge man er under loven. Gal. 3, 12. Loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved. Loven, vil noen si, vi har aldri vært under loven. Jo, netop under loven, for alt kjød er dødt i Kristi død, og Ånden vidner stikk imot alt hvad man foretar sig efter kjødet. Dette er loven i hjertets kjødtavler. Under denne lov kan man trelle og det ordentlig. Moses og profetenes gjerning fortsettes i Kristus, for han kom ikke for å opheve dem, men for å stadfeste. Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares. Gal. 3, 23.

Israels barn kom ikke inn i landet på grunn av vantro. Men vi går inn til hvilen, vi som tror. Landet var fullt av store kjemper av mange slags folk, men de skulde alle overvinnes ved troen på Guds kraft. De fleste går frem og tilbake og driver i ørkenen hele sitt liv. De lever på manna for dagen, og de knurrer og ønsker sig mangen gang bort i Egyptens kjøttgryter, men så er det jubel igjen når de treffer på en oase. Op og ned, op og ned. Men i landet flyter melk og honning, og man kan i tro gå rundt Jerikos murer og synge halleluja, så ramler murene som de forlot sig på, og de flykter over hals og hode. Således kan man gå fra sted til sted. Men en ting må man ta sig ivare for, man må ikke grave ned noen babylonisk kappe med verdisaker i. For hjertet skal i landet være omskåret fra all slags begjærligheter i kjødet. Ingen retrettvei over Jordan, alle broforbindelser er borte, og Jordan går over alle sine bredder — kun frem, frem.

«Du som treller og strir,
ei anderledes blir,
gå idag over floden Jordan».

Det var et gledelig resultat du er kommet til. Du knytter neven i bukselommen, sier du. Det er gode tegn. Jeg for min del har så mangen gang knyttet neven og fektet i luften, så om noen hadde sett mig, hadde de nok trodd jeg var gal.

Det gjelder nu hverken omskjærelse eller forhud, men kun en ny skapning, og den som går frem efter denne regel — over ham være fred og over Guds Israel. La oss da ikke gå frem efter noen annen regel.

Det skal glede mig snart å få høre at du har fått salvelsen.

Når den kommer, så skal du se du får lærdom, og Bibelen blir som ny. Men du får også motsigelse, for Kristus er gitt oss til et tegn til motsigelse — en anstøtssten og en forargelsens klippe. Så kjenner vi da herefter ikke noen efter kjødet, men den er vår mor og søster og bror som gjør Guds vilje. Dette er den nye husholdning som er oprettet i de siste tider. Job var en gudfryktig mann, men han måtte tilintetgjøres.

Det er tre som vidner på jorden: Ånden, vannet og blodet, disse tre utgjør ett. Vannet og blodet er døden, og med døden forener Ånden sig. Hver den som tror, har dette vidnesbyrd i sig selv, sier Johannes.

Vær da på det hjerteligste hilset fra oss her, og mitt ønske er at du snart måtte få hvad du har bedt om, og du får det i det øieblikk som du gir op helt og holdent. David sier: Mitt alt er på ditt alter, jeg venter på din ild.

Hils hjemme.