Ikke støte seg

Ikke støte seg.

Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter seg ikke, fordi han ser denne verdens lys; men den som vandrer om natten, han støter seg, fordi lyset ikke er i ham. Joh. 11, 9—10.

Det var da Jesus hadde fått beskjed om at Lasarus var syk, at han kommer med denne lignelse. Jesus hadde nylig vært i Judea, og der søkte jødene å stene ham. Derfor syntes disiplene det var meningsløst å dra dit igjen. Men Jesus vandret i lyset, og der var ikke noe anstøt. Derfor fryktet han ikke for de trengsler som ville møte ham i Judea.

Jesus var en arbeider den tid han vandret hernede, og betingelsen for at hans arbeide skulle lykkes, var at han vandret (arbeidet) om dagen, mens lyset skinte. Der i dagslyset kunne han se beveggrunnen til alt som hendte. Han så også beveggrunnen til de som stenet ham, at de var i mørke, bundet av Satan. Derfor støtte han seg ikke, men tvertimot kunne han be for sine fiender.

Vi er også kalt til å være arbeidere i Guds rike, og derfor gjelder det å arbeide om dagen, mens lyset skinner; for den som arbeider om natten, vil støte seg. Det er så mange som begynner godt. De setter til med iver og lyst; men så en dag støter de seg; det var en eller annen vanskelighet i deres vei, noen som kanskje kalte dem vranglærere og forførere. Det ble formeget, de ble forsakte og motløse. Hvorfor? Jo, de hadde ikke lyset i seg — de vandret om natten. Det gikk godt så lenge det ikke var noe man kunne støte seg på.

Det er en betingelse for en som skal arbeide på menneskesjeler at han har lyset i seg. Det er som oftest slik med menneskene at lyset skinner først etter at de har støtt seg, fordi de er avhengig av andres lys. Når de blir opplyst om dette og hint, at de skulle ikke tatt det slik eller gjort slik, da først skjønner de at de har vært ute og vandret i mørke. Hvor velsignet er det ikke at vi kan få lyset i oss, så vi til enhver tid kan belyse det forskjellige som møter oss. I det lyset støter man seg ikke.