Da Jerusalem sank på underlig vis

Da Jerusalem sank på underlig vis

«Hennes urenhet hang ved hennes kjortelfliker; hun tenkte ikke på hva ende det ville ta med henne; da sank hun på underlig vis.» Klages. 1, 9.

I sin avskjedssang synger Moses om Israel: «Herren fant ham i et øde land, i villmarken, han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øyesten.»

Men nu måtte Jeremias klage: «Hvor ensom hun sitter, den folkerike stad! Hun er blitt som en enke; den store blant folkene, fyrstinnen i landene er blitt til trell!»

Israel hadde sunket på underlig vis!

Vi har sett brennende og nidkjære sjeler litt etter litt forstumme og bli uvirksomme. Mange har undret seg over tilbakegangen! De fleste har aldri fått forståelse av noe åpenbart fall i deres liv, selv om stillstanden litt etter litt ble synlig. De sank på underlig vis!

Men ved nærmere undersøkelse av deres liv, så har det vist seg at på tross av megen iver og hengivelse i tjenesten for Gud, så har urenhet hengt ved deres kjortelfliker.

Hatet til synden må være altomfattende. Det må strekke seg så vidt — eller om du vil — så dypt at det omfatter endog den av kjødet smittede kjortel. Jud. v. 23.

Her sank Israel. De bar med seg Moloks telt og guden Remfans stjerne og fikk aldri Ba’als ånd ut av sitt hjerte. Alt dette som Herren hadde forbannet.

Her sank Demas. Kjærligheten til den nuværende verden hengte nok fast ved hans kjortelfliker.

Nu heter det: «I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid.» Guds makt svikter aldri. Er et fall en kjensgjerning, må svikten tilskrives meg selv.

Gud bar Israel i 40 år i ørkenen — allikevel sank de ved inngangen til Kanaans land. Josva og Kalebs tro fant ikke rom i deres hjerte, da der klebet urenheter ved deres liv.

Sålenge der ennu henger urenhet ved våre kjortelfliker, vil den bærende tro utebli. Derfor er troens første gjerning å rense våre hjerter. Ap. gj. 15, 9. Deretter vil den føde liv og gi kraft. Det heter i Bergprekenen om den som skulle bygge et hus. Han gravde dypt ned. På et slikt grunnlag var ikke strømmen istand til å rokke det.

Troen er et levende hjertegrep om Guds kraft, og vil føre meg dypere og dypere inn i den mere og mere åpenbarede frelse. Er mitt hat til synden så grundig som Skriften vitner om det bør være, er det aldri noen risiko for at mitt løp ikke vil lykkes.

Paulus’ seierrike løp sto i nøye forbindelse med hans tro, som igjen hadde sin grunn i hans rene liv, mens mange som var med ham, sank på underlig vis. Alle i Asia vendte seg fra meg, sier han.

Der finnes veldige krefter i synden, og det er alene en levende tro som kan bryte disse. De 5 dårlige jomfruer sank også på underlig vis — ved at deres lamper sluknet. De bad de 5 kloke om olje, men tiggeri i denne forstand har aldri vært forenlig med Guds rike. Der heter det at hver og en river det til seg med makt. Troen innebærer disse rivende krefter, som gjør at vi kan henge fast ved Herren og unngå å synke på underlig vis.