Guds ord er mat.
«Og Jesus svarte ham: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.» Luk. 4, 4.
Jesus sier at mennesket lever av hvert Guds ord; men skal det komme meg til gode, må jeg personlig ta det til meg. Vi kan tenke oss at et bord er dekket med all slags fin og nærende mat, og når vi ser det, fryder vi oss over all den deilige maten. Men den kommer ikke meg personlig til gode hvis jeg ikke tar til meg av den, fører den til munnen, tygger den og svelger den ned. Gjør jeg det, lever jeg av maten. Men hvis jeg ikke spiser av den, men bare fryder meg over hvor fin den er, så kan jeg dø av sult rett ved siden av det veldekkede bord.
Slik er det også med Guds ord. Det er kostelig, nærende mat i hvert Guds ord. Men jeg må personlig ta hvert av dem til meg, tygge dem, d.v.s. grunne på dem og få dem inn i meg, så jeg gjør etter hvert av dem i mitt liv, ellers er de meg til ingen nytte. Gjør jeg ikke det, så dør den nye skapning i meg av sult, selv om jeg leser Guds ord, ber til Gud, og om jeg stadig er på møter og fryder meg over det jeg hører.
Det står f. eks.: «Øv deg i gudsfrykt!» 1. Tim. 4, 7. Hvis jeg tar det til meg og grunner på det i mitt hjerte så jeg forstår å utføre det i mitt liv, da blir det ordet fin, nærende mat for min ånd, som da vokser og hungrer etter mer. Om jeg leser dette ord og kan det utenat, men ikke tar det til meg, da er det meg til ingen nytte. — Likeså står det: «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, for I vet at I skal få arven til lønn av Herren. Tjen den Herre Kristus!» Kol. 3, 23—24. Tar jeg det ordet til meg personlig, så jeg får det inn i mitt liv og virkelig gjør mine gjerninger i det daglige liv som for Herren, og har det for øye at jeg skal tjene Kristus i alt det jeg gjør, da gir det ordet en masse næring til mitt åndelige liv. Slik er det med hvert eneste Guds ord.
Må Gud gi oss nåde til å ta til oss mest mulig av disse fine, kostelige retter, så ikke den nye skapning i oss skulle gå til grunne av sult, eller bli en krøpling på grunn av for lite næring, men at den kan vokse opp til ham som er hodet, Kristus.