Frigjørelsen i Kristus Jesus.
«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus; for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov.» Rom. 8, 1—2.
Disse vers er et alminnelig skjulested for mange mennesker som ikke lever et seirende liv, men de er velsignede sannheter for dem som virkelig opplever frigjørelsen i sannhet.
Like etter at jeg hadde omvendt meg til Gud, oppstod det en trang i mitt indre etter noe mere. Jeg søkte hen på møter hvor det ble prediket frigjørelse i Kristus Jesus; men selve frigjørelsen ble meg bestandig en gåte. Jeg ventet at den skulle komme over meg som noe rart, som likesom skulle løse meg fra noe jeg egentlig ikke visste hva var for noe. At jeg var bundet i synd omtrent på alle felter, hadde jeg liten og nesten ingen forståelse av. Forkynnelsen av Guds ord pekte ikke hen på mitt personlige liv, men var mere i gåter. Derfor ble også frigjørelsen en gåte.
Gud har nu i sin uendelige kjærlighet løst denne gåte i mitt liv. Jeg fant ikke selv frem til denne løsning; men Gud førte meg i sine hellige tjeneres vei, og så kom troen av forkynnelsen, fordi den var med Ånds og krafts bevis. Nu kan jeg si at jeg kjenner denne velsignede frigjørelsen i mitt liv. Den kom ikke som noe rart over meg, men lovmessig.
«Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst, deretter når lysten har unnfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.» Jak. 1, 13—15.
Vi kan godt dele disse versene opp i 3 avsnitt, og disse løser problemet om frigjørelsen.
Etter Jakobs ord i vers 2 er det altså ikke synd å fristes, ellers kunne han umulig kalle det for glede. Her feiler de fleste troende, og mener det må være noe galt med dem siden de fristes til dette og hint.
Du er f. eks. på arbeidsplassen og har som troende alminnelig tillit. Du har tilgang til forskjellige saker og har på den måte god anledning å ta med deg noe. Tro mot Gud og mot din samvittighet gjør du det ikke, det faller deg i det hele tatt ikke inn en gang. Så en dag er det noe særlig du blir tiltrukket av og som volder deg stor fristelse. Du skyver tanken vekk, men den kommer atter og atter igjen. Hva er det nu som virker? Jo, det er avsnitt 1. Du drages og lokkes av din egen lyst. Tanken på å ta tingen kommer atter og atter. Du gir den plass i ditt sinn, og begynner å forsvare stillingen med at du jo igrunnen har lov å ta litegrann, og at du uten tvil ville ha fått noe bare du hadde nevnt det med ett ord. Du bestemmer deg for å ta tingen. Nu har lysten unnfanget, nu står det bare tilbake å føde, d. v. s. å ta tingen med deg. Ditt sinn som var rent, er nå blitt tilklint med mørke tanker som ikke tåler lyset. Den enfoldige troskap mot Kristus er uteblitt. Fallet er igrunnen allerede inntrådt idet lysten og sinnet er blitt enige. Så inntrer selve fødselen. Du stikker sakene ubemerket i lommen, og formørket i sinnet går du hjem. Hva virker nu? Jo, avsnitt 2. Lysten har unnfanget og føder synd. Idet du tok, fødtes synden, og du er nu kommet under syndens lov. Hva må du nu gjøre for å få ditt forhold til Gud og mennesker i orden igjen? Jo, du må gjøre seg bruk av 1. Johs. 2, 1: Om noen synder, da har vi en talsmann hos Fadaren, og han er en soning for våre synder, Jesus Kristus.
Gud som er nidkjær, minner deg stadig om at du skal bekjenne din synd for arbeidsgiveren; men her blir porten for trang for mange. Dersom du nu ikke erkjenner din synd, så blir mørket større, og velsignelsen forsvinner. Hva virker så? Avsnitt 3. Synden er blitt fullmoden, d.v.s. du erkjenner det ikke og får ikke saken frem i lyset. Det fødes død. Dødens lov er virksom.
På hvilken måte kan en da bli frigjort fra syndens og dødens lov? Jo, ved å lyde livets Ånd som sier nei til syndens krav. I fristelsens stund skal du trede frem for nådens trone, og der skal du finne nåde til hjelp i rette tid. Dersom du står i fristelsen, så er du ved Jesu Kristi kraft løst fra de to lover, syndens og dødens lov, i og med at du ikke lyder syndens røst. På den måten er det ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus, d.v.s. som gjør hans vilje og ikke lyder lystenes krav.
Gud være takk, som har banet en så enkel og velsignet vei ut av all elendighet.