Åndens gaver

Åndens gaver.

«Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han ville,» v. 18.

Ingen behøver å være betuttet over sin utvelgelse som lem på Kristi legeme, eller over den nådegave en har fått av Gud. Den er gitt etter Guds vise råd, og ingen kan noe for det, og ingen kan forandre på det. Paulus ble kalt til sin gjerning for Gud, se Ap. gj. 9, 15—16, og 1. Kor. 15, 9—10. Du er kanskje kalt til en skjult og tilsynelatende ringere tjeneste. Om noen anser den ene Åndens gave frem for den annen, så gjør ikke Gud det. Han gjør heller ikke forskjell på folk. Gal. 2, 6. Og for at det skal være likevekt også i dette stykke, har Gud, i sin visdom, tillagt dem den største ære som vi synes er mindre ære verd, v. 22—27.

Du som har fått en tjeneste som man blues ved!, la du din tjeneste være skjult og gjør den for Herren. Den er stor i hans øyne. Du har vært tro over lite, han skal sette deg over meget. Matt. 25, 23. Du grov ikke din talent ned i jorden fordi den var så ringe. Du skal få likeså stor ære som han som fikk de 5 talenter, kanskje større ære; for det er vanskeligere å være tro i det som er lite og upåaktet. Det er jo heller ikke talentens størrelse, eller mengden, som ligger Gud på hjertet, men din troskap med den, og din troskap mot Ånden som ga deg den. Du selv er ikke ringe, om din nådegave er — tilsynelatende — ringe. Det kreves av deg like så stor troskap, åndelighet og seier som av en som har fått en av de edleste nådegaver. Riktignok er det forskjell på alle disse nådegaver, v. 4—17. Men de er alle gitt av samme Ånd, Herre og Gud, og står alle på like fot, fordi de alle er like nødvendige. Dersom du ikke seirer over synden, dersom det ikke er Kristi kjærlighet, og den alene, som driver deg, da går du ikke fra lys til lys, da får du ikke dine sanser oppøvet til å skille mellom godt og ondt, da vokser du ikke legemets vekst opp til hodet, da skjøtter du din nådegave dårlig, hvor stor og anseelig, eller hvor liten og uanseelig den er.

Så ser du da. Det er ikke nådegaven det står på, men ditt gudfryktige liv. Mange forveksler nådegaven med personen som har den, at det er han de blues ved fordi han lever et slurvete kristenliv, og at skrøpeligheten og bluferdigheten ligger deri. Nei, det er nådegaven som er slik i sin beskaffenhet. De som ligger under for synd, kan ikke være Herrens tjenere, enn ikke i den ringeste tjeneste, når det angår Kristi legemes oppbyggelse. Du er ikke et ringe kar om du har en såkalt ringe tjeneste. Men dersom du ikke holder deg ren fra synd, da gjør Gud deg om til et ringere kar. Ja, du kan endog bli forkastet som kar, og alt brenner opp og du bli frelst, dog således som gjennom ild. 1. Kor. 3, 15.