Ditt ansvar

Ditt ansvar.

«Og fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd — for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte —.» 2. Pet. 2, 7—8.

Mange er i dag i samme stilling som Lot. Det kan være en sønn eller datter i et ugudelig hjem. Det kan være foreldre med ugudelige barn. De røyker og drikker og banner, spiller dansemusikk og holder selskaper. Sønnen eller datteren eller foreldrene lider i sin rettferdige sjel over alt det de ser og hører, slik og med en gudfryktig på en ugudelig arbeidsplass. Det er tungt å se disse rettferdige sjeler som lider, men vi må da spørre: Tok Lot det riktig? Nei! Hvorfor holdt han seg da der blant de ugudelige? Jo, for jordiske fordeler; for gressgangene der var grønne. Han hadde ikke som Abraham, tro til å gå ut uten å vite hvorhen han kom. Slik er det og med denne sønn eller datter og med ham på arbeidsplassen. Ja, sier du, men skal vi ikke være der for å vinne dem? Hvorledes skal du kunne vinne dem? Du lar deg jo tråkke ned. Skal du vinne dem, så må du jo oppta kampen så du kan få makt der du er, i stedet er det de som får makt over deg, og du sitter i en krok og lider. Lot vant dem ikke. Han reddet ikke sine egne en gang. Nei, han mistet alt han hadde arbeidet med, og selv ble han reddet som en brann ut av ilden.

Slik sitter mange foreldre og ser sine ufrelste barn tar makten i hjemmet. De sier vel som Eli: «Hvorfor gjør I således?» «Ikke så, mine sønner!» men det hjelper ikke. Å oppta kampen tør de ikke; for de er redd for å støte barna bort, og så sitter de der og lider. Men Eli mistet sitt prestedømme og førte forbannelse over sitt hus. 1. Sam. 2, 22—36.

Ved tro fikk de kraft til å håndheve rettferdighet. Hebr. 11, 33. Hvem har ansvaret for hjemmet, er det ikke foreldrene? Når foreldrene tar det så slapt og finner seg i forholdene, så kan jo ikke barna tro det er så farlig. Nei, den veien fører ikke frem. Derfor sier Jesus at han kom med strid. «For fra nu av skal fem være i strid i et hus, tre mot to og to mot tre.» Luk. 12, 52. Det må kamp til, og du har ansvar for hva som foregår i ditt hjem og på ditt værelse og i de områder hvor du er satt. Det må først være et Harmageddon-slag før det kan bli et tusenårsrike, og har du ikke tro til å ta det Harmageddon-slag, får du aldri fred. Får du ikke kraft til å håndheve rettferdighet, er du ingen troens mann. Det at du lider i din rettferdige sjel, kan i beste fall bare redde deg som en brann ut av ilden.

Ved tro bygget Noa arken til frelse for sitt hus. Josva kunne si: Jeg og mitt hus vil tjene Herren. Job så også etter hva hans barn gjorde i deres eget hus. Når de hadde hatt gjestebud, samlet han dem og ofret brennoffer, et for hver av dem; «for Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Således gjorde Job alltid.» Det er å være nidkjær for Herrens frykt.

Vi har alle et område hvor vi har ansvar, og det må vi i Herrens kraft holde hellig. En kan ikke erstatte den striden med sonoffer. 1. Sam. 3, 14. Vi må risikere alt for å gjennomføre gudsfrykt i vårt liv.