Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Mange takk for dine to brevkort. Vi lever alle bra her, og jeg håper I gjør det samme. Du er ikke så ivrig til å skrive nu som i den første tid; måskje er din iver mindre. Nidkjærhet bevirker full befestelse i håpet. Gud er en nidkjær Gud. Visstnok kommer trengsler og motganger av alle slags, men trengslene virker tålmodighet, og tålmodigheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp, og håpet gjør ikke til skamme. Altså tjener da alle ting den tilgode som frykter og elsker Gud. Men det er et selvfornektende og korsbærende liv å være Jesu disippel. Dog skal han ikke prøve oss over evne. Gud har fredstanker med oss, og hans veier er ikke alltid våre veier. Når da vi skal opgi vår vei for i lydighet å følge Guds vei, da kan det nok svi, helst når man har anledning til å unddra sig. Men Herren sier: Dersom han unddrar sig, har min sjel ikke lyst til ham.

Han prøver nok sine i ildprøvens luer,
men aldri forskyter han noen av dem,
og derfor den trengsel hvorover du gruer
er nettop velsignelser omklædt, min venn.

Prøvene er velsignelser omklædt, det er sant. En menighetens tjener bør først prøves, og dersom han finnes å være tro, da kan han tjene i menigheten. Gull lutres i ild, og det folk som Herren antar sig, i fornedrelsens ovn. For å bli smidig og lettbevegelig, så må vi kunne bevege oss nedad, likesåvel som opad.

Den som bare trakter efter det som verden synes er stort, er svært tung, trellbunden og ubevegelig. Men visdommens Ånd er behendig, og den gjør dem som mottar den, likedan. For Gud ser til krypet i støvet ved landeveien likeså visst som han ser til kongen i sitt slott. Der ser du frihet. Tenk å forakte mennesker skapt i Guds billede fordi man i blindhet innbiller sig å nå det høiere ved å kue de lavere under føtter. Nei, men ved å ydmyke sig til det lavere, får man en sund forståelse fra grunnen, og er fra denne grunnvoll dyktig til å bedømme de høieste spisser, for disse spissers grunnvoll er det brede lag. For ethvert tårn må ha noe å stå på. Man skal alltid legge an på skarp selvkritikk og selvkontroll i Guds Ånds lys. Så vil man være en uinntagelig festning og et ærens kar — Herren helliget og husbonden nyttig. Man bør alltid stelle sig slik at man er uangripelig, for dette er å overvinne den onde. All synd er i verden på grunn av begjærlighet. Når lysten har undfanget, føder den synd; når synden er fullmoden, føder den død. Derfor må man seire over lystene og leve i Ånden. Den som gir efter for lystene i kjødet, er av verden og gjør kjødets og tankenes vilje, han sår i kjødet og vil høste fordervelse av kjødet.

Kun disse få linjer til eftertanke og trøst, om du befinner dig innen trøstens horisont, for Gud er trøstens Gud.

Hils hjemme, og vær selv på det beste hilset. Skriv et brev og fortell hvordan du har det. Vær ikke bange for å si ut, for jeg akter ikke å bite hode av dig, men hykleri er av djevelen.