Stevnereferat: Sommer 1945 - Nesbyen

Nesbystevnet

blev rikt velsignet på enhver måte. Det var ca. 500 venner samlet fra forskjellige kanter av landet. Foruten østlandsvenner var det venner fra Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. Mange hadde en slitsom reise, og da særlig de som kom syklende fra Stavanger og Bergen, men når man først har fått smaken på disse velsignede stevner, så lar man sig ikke skremme av noen strabaser. Det er brorskapet som drar, og det er veldige krefter. Mange av vennene hadde ikke sett hverandre under krigen, og gjensynsgleden var stor.

Stevnet varte fra lørdag kveld 14. juli til onsdag middag 18. juli. Br. Aslaksen innledet stevnet med Ap. gj. 3, 1, hvor det står at Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende. Han fremholdt bønnens store betydning, og at det blandt de troende i almindelighet ikke blev meget tid til bønn. Han foreslo å begynne stevnet med en bønnens time, og det blev kraftig og endrektig bønn. Et mektig Åndens vær gikk over forsamlingen, og det blev en kraftig start for stevnet.

Søndag blev det talt om lathet og flid, og det blev mange velsignede vidnesbyrd i den retning. Dovenskap både i det jordiske og i det åndelige blev klart belyst. Mange kunde vise overdreven flid i det jordiske, men når det gjaldt det åndelige, så gikk det tregt. Mangel på f. eks. bønn er ofte dovenskap. Flid fører til store åndelige resultater.

Mandag efterm. blev et særlig kraftig og velsignet møte. Det blev talt om Satans ånd, som er trengt igjennem til menneskene. Djevelen er kommet for å myrde, stjele og ødelegge. Hans mål er å drepe alt liv, men Gud velsignet menneskene og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden. — Nu er det blitt slik at det er stort å være så få som mulig i et hjem, og aller størst er det å være enearving. Men Jesus gav avkall på det å være enearving til Faderens herlighet. Han vilde ha så mange medarvinger som mulig. Nu er han den førstefødte av mange brødre, og hans herlighet blir så meget større.

Barnebegrensning er derfor en Satans Ånd som også er trengt inn i den religiøse verden. Men slike setter sig selv utenfor Guds velsignelse og kommer under forbannelsen. Følgende skriftsteder blev lest op på dette møte, og enhver bør grunde på disse: Es. 45, 10—12. Es. 46, 3—4. De som er lagt på Herren fra mors liv, har spesielle løfter. — Job 5, 9—27. Her blev det lagt særlig vekt på at Gud gjør under uten tall, v. 9, at han gjør de kløktiges råd til intet, v. 12, at det er håp for den ringe, og at ondskapen må lukke sin munn. Gud gjør alle de kløktige, snusfornuftige råd fra kjødelige slektninger til intet og lukker deres vantro munn ved at han velsigner og utfrir fra trengslene. «I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.» V. 19. «Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.» V. 25. De ugudeliges slekter går tilgrunne, men de rettferdiges slekter blomstrer og trives, og i tusenårsriket skal de arve jorden.

Videre på stevnet blev det talt om at en ikke bare ved strenghet og kommando makter å oprettholde disiplin i et hjem eller i menigheten, men det må godhet til.

Hver kveld var det offentlige ungdomsmøter, og det var en mektig Ånd tilstede. En måtte være svært rask om man skulde få avlagt sitt vidnesbyrd, for der var det en troende ungdomsskare hvis hjerter stod i brand for Kristus, og som ikke nølte med å prise ham. En så stor ungdomsskare som i hjertets alvor er gått inn for hellighet og renhet, skal man lete lenge efter. Denne Jesu disippelskare vil være en kraftig motvekt mot den siste tids religiøse skjøgedom, og enhver som strider mot disse hellige, er dømt til undergang.

En kunde tydelig merke at vennene ikke hadde tatt skade av disse krigsår, men var kommet seirende igjennem.