En uskadd samvittighet

En uskadt samvittighet.

Både frelste og ufrelste mennesker har samvittighet. Et frelst menneskes samvittighet er i mer eller mindre grad oplyst av Guds ord, som er Guds vilje. Samvittigheten er underlagt utviklingens lov. Enten vil den vokse i følsomhet, eller den vil avta. Det er ofte lite påaktet. Det er ikke om å gjøre å få en robust samvittighet, men det er meget om å gjøre å få en følsom samvittighet. — Når samvittigheten kommer med sitt krav til menneskets vilje, avhenger alt av om det blir adlydt og hvorledes.

Enhver ulydighet — uansett — utvikler samvittigheten mot død. Enhver lydighet mot liv. Enhver lydighet er vekst op til hodet — enhver ulydighet er avtagelse i vekst. Der er ingen stillstand. Det gjelder i alle livets forhold — i tanker, ord og gjerninger — på møter og i det daglige liv. Derfor er eftertanke en god ting og en hjelp til å bevare for fremtiden en uskadt samvittighet, såfremt det ikke bare blir med et godt forsett — men med handling overensstemmende med det gode forsett. En sjel med uskadt samvittighet er ikke god å få omkull. Den robuste samvittighet er å forkaste for den følsomme og ømme. Denne siste er et vern. — Blir samvittigheten bundet av Guds ord, er man trygg. Er den bundet av menneskelige meninger og opdiktede tankebygninger ut fra Guds ord, er den utrygg, og den vil med disse gå igrus. — Og så var det nåden som ikke skal eies i hodet, men i hjertet.