Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.
Jesus sier: «Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger.» Luk. 16, 9. Dette vil si at man ved jordisk gods, som er «den urette mammon», skal skaffe sig venner for derved å vinne dem for de evige boliger. Den rette mammon er Kristus. Dette er en rett måte å anvende «den urette mammon» på, men en bør ta sikte på å få bragt dem inn i de evige boliger, når man skaffer sig venner ved den urette mammon, så en ikke bare skaffer sig en hel del venner som blot og bart beundrer en selv, for dette er ikke gagnlig; men man bør utnytte tilliten som er vakt ved meddelelse av jordisk gods, til å peke hen til de skatter som kan samles i himlene, hvor møll og rust ikke tærer og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler.
Jeg kan ikke begripe hvorfor både far og Berglioth spør om de kan komme. Det er ikke noe å spørre om — bare kom hvem som vil. Vi har intet hotell, som onkel Anton i Sverige; men jeg tror dog at det vi har, står på en solid basis. For ved Guds nåde har jeg forsøkt å legge an mitt hus’ grunnvoll med rettferdighet, så Herrens velsignelse ei skal vike derfra. For en bespottelse er det når man på en veggtavle leser: «Gud velsigne vårt hjem» og så har fullt i sitt hus av ting man urettelig er kommet i besiddelse av. Hver den som gjør rettferdighet er rettferdig, likesom han er rettferdig.
Pauline synes jeg skriver for hårdt, men sant å si, jeg kan ikke annet; og enhver som vil ha noe med mig å bestille, får tåle det slik som jeg har det. Man børster med en børste, slår med en hammer, hugger med en øks, sager med en sag. Øksen, hammeren, sagen og børsten kan ikke bytte tjenester; likesålitt kan vi, så mange som er i Kristus, bytte tjeneste. Dette til trøst og balsam i det hårde.
Du hilses på det beste fra Pauline, Kristian, Johanne samt fra din alltid hengivne bror, Johan.