Brev til Aksel Smith (Smiths brever)

Utdrag av J. O. Smith’s brev til hans bror Aksel Smith.

Mange takk for dine brev, samt fotografi.

Jeg håper nidkjærheten ennu er hos dig og at du går frem i visdom og kunnskap. For mitt vedkommende så har mange spåmenn spådd at jeg snart får rent hornene av mig, at jeg snart får kjørt mig trett, at iveren snart daler o.s.v., og det de mener, er vel at også snart djevelen seirer og søvnen inntrer. Slik har de som kaller sig kristne, spådd mig, men Gud skje lov og ære: Nidkjærheten er like stor, måskje større, hornene stanger like meget, og kraften er mere enn noensinne, så disse spåmenn har spådd løgn. Guds rike består i kraft, kjære Aksel. Det er svære krefter i Gud. Porter av kobber duer intet, murer av jern er for vekt, for intet som er dannet, kan stå sig for ham som dannet det. Gud er en helt mot sine fiender, og skrekken for ham bringer syndere til å blekne. Håper du hengir dig ganske og aldeles i Gud, så du ikke blott og bart blir slik en religiøs dåsmer og religiøs lasaron for hvem mørke og mulm er bevart til evig tid. Våkn op som rett er, sov ikke som de sover som intet vet av Gud og dog sier sig å vite noget. Innbill dig aldri at du kan tekkes Gud og mennesker. Gud står slik humbug imot. Men fra støvet kaller han oss i sin Sønn. Det nytter ikke å kaste blår i øinene på Gud. En religiøs maske er ham en vederstyggelighet. Han hater lunkenhet, for han brenner selv av nidkjærhet. Har vi gjort alt som det bør gjøres, så har vi blott vært unyttige tjenere. En fullkommen erkjennelse om at vi kommer alt til kort, gjør at vi kommer intet tilkort. Vi er støvets lerkar hvori Gud virker å ville og å utrette, og somoftest virker han slik tale at man tror vi har djevelen og er gale. Men tingen er at djevelen og det gale blir så tydelig vist tilskue at mennesket tror at den som taler sådant, er i besiddelse av djevelen og er gal. Men når man blir «omvendt», da blir også alt sådant omvendt.

Mitt ønske er at du vilde strebe alvorlig for å komme inn gjennem den trange port, og ikke begynne å være dum og agere frigjort før loven har tuktet dig til Kristus. Slike er det nu mange av. En grundig tilintetgjørelse går forut for alt herlig. Guds Ånd må du lyde i tykt og i tynt — selv om det går så hårdt innpå at det svartner for øinene, for dette er livets vei. Bry dig aldri om å ta råd av de religiøse, for de fleste er bedre kjent og erfaren i kjødet enn i Ånden. Snakk om poteter og flesk og kjøtt, da er de hjemme og kan svare, men går du utenom det håndgripelige, da står de der og måper og vet hverken ut eller inn. Spør derfor aldri dem tilråds, men gå rett frem i Ånden, da skal det gå dig vel. Går det galt da, så må du skrive mig det til regnskap, for med meget besvær har Gud fått mig til å lystre, og ved dette er Guds kraft kommet over mig så jeg er rent til å sprenge istykker av krefter i Gud, og skulde gjerne kjempe mot hele regimenster av filistere. Hils da alle sammen som føler sig verdig til en hilsen i Kristus.

Din i anstøtsstenen hvilende bror