Ordet og frelsens nærhet

Ordets og frelsens nærhet.

Rom. 10, 8. Ordet er dig nær i din munn og i ditt hjerte. Ja, så nær er det. Hvad kan det da være at man ikke finner det? Jo, man leter alle andre steder enn der det er. Man leser og studerer på alle slags skoler og universiteter, søker her og der, i det og det, men er like langt borte fra Ordet, ja, man fjerner sig fra det mer og mer.

Ordet er greit og lett å forstå, men mennesket søker mange kunster. De søker frihet for kjødet og passer sig vel for å komme dit hvor Ordet er, for det vilde bety død over alt kjød. Ja, Ordet er i din munn og i ditt hjerte, der er det. Så grunnen til at en ikke finner frem, er at en leter utenfor sig selv.

I legemet er frelsen tilstede, hele guddommens fylde er tilstede der, men den som er utadvendt, finner aldri frem. Når noe er å finne inne i huset hvad nytter det da å lete utenfor huset? I er Guds hus! I er Herrens tempel! Vet I ikke at Guds Ånd bor i eder? «Visste I ikke at jeg bør være i min faders hus,» sa Jesus til sin mor, da de fant ham i templet efter å ha lett mange andre steder. Når Ordet er så nær, da skulde det vel ikke være så vanskelig å finne det? Gud har lagt det nær til, nærmere er det umulig å få det. For et veldig mørke det da vidner om, når en ikke kan finne noe som er så nær, og så godt som det er forklart både stedet og veien til stedet.

En må ganske enkelt omvende sig, snu sig helt om i sin søken. Fra å søke utover og utenfor huset, blir det å søke innenfor huset. «Guds rike er innen i eder,» sa Jesus til fariseerne. Ja, han sa det til fariseerne! Hvordan kunde han si dette til dem som stod ham imot? Guds rike kunde da vel ikke være innen i dem som var imot ham? Jo, nettop! — Hele hemmeligheten ligger i det at de levde utadvendt. De levde for denne verden og søkte bare sitt eget. De la byrder på andre, men selv tok de ikke sine fingrer i dem.

Ja, priset være Gud fordi det er så enkelt. En behøver ikke studere gresk for å skjønne det. Nei, det kan man bare leve sig til. Når en vandrer på disse indre veier, da får en se sig selv som den en virkelig er, ellers ikke. Da blir en ikke stor, men liten; ikke stolt, men ydmyk; ikke fornektende, men selvfornektende.

Ens ånd fries da litt efter litt ut så en kan si med Paulus, at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt! Nei, i kjødet bor intet godt, det vet den som er innadvendt, og han kan også si med Paulus: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! — Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.» — Jeg tjener Guds lov med mitt sinn så langt jeg er oplyst og forstår Ordet. Jeg hersker ved Guds rike nåde og kraft over synden og gjør ikke synd bevisst, med min vilje, men har synd i kjødet, og døder den ved Ånden efterhvert som den kommer frem i lyset. Jeg vandrer i lyset likesom han er i lyset, og har samfund med de som gjør det samme — ikke med andre. Da kan jeg si: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus». Rom. 8, 1. — Priset være Gud som har fridd oss ut fra synden.