Hold ut i alle prøvelser!

Hold ut i alle prøvelser!

«Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen!» Rom. 12, 11—12.

Prøvelser og trengsler virker ofte slik at en vil dabbe av, bli lunken, og sluttresultatet er frafall, om ikke akkurat fra møtene, så fra Herren. En kan ikke lære å kjenne Herren på alle sine veier på den måten. Guds rike får da ikke vokse sig sterkt og fast innen i en; men en blir rotløs og vaklende. Den Hellige-Ånd får ikke virke, og den må trekke sig tilbake. En har begynt å så i kjødet, og det er det stikk motsatte av hvad man skulde gjøre.

Formaningen lyder: «Vær brennende i ånden; tjen Herren». Kristi Ånd gjennemskuer hele fanteriet, om vi bare preker og er ivrig på møtene. Vi må derfor være brennende og nidkjære alle steds, både hjemme og borte. — Når vi møter prøvene i det praktiske liv, må vi være ivrige, der må vi seire, stå pal fast i troen, så det kan føles og merkes at det er en Gud i Israel. Det er når vi holder prøve, at selvlivet går tilgrunne.

Vi trenger håpet forat det synlige ikke skal ta motet ifra oss. Det står om Moses at han holdt ut, som om han så den usynlige, og det må vi og ta lærdom av. Om det tårner sig op foran oss med prøvelser som ligner berge, og lystene innen i oss er sterke og mektige som Anaks barn av kjempeslekten, så gjelder det å bevare frimodigheten og styrke sig i Herren sin Gud, og bli stående etter å ha overvunnet alt.

En lærer vet å gi sine elever opgaver efter som de er dugelige til. Slik er det også med vår himmelske Fader. Han vet nøiaktig hvad vi kan klare. Når du ikke får store prøver, så må du prise Gud for det, og når du får store og vanskelige opgaver, da må du enn mere prise Gud.

I 1. Kor. 10, 13 står det: «Og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.» Dette skriftsted lyser adskillig op i de grå vanskeligheter i hverdagslivet, hvor så mange ting ser så surt og leit ut. Ja, tror en dette skriftsted av hele sitt hjerte, så vil alt dette forvandles til bare glede og fryd. Ja, det blir slik at en jubler der en vilde gråte. Da opfylles det ordet hos Jakob: «Akt det for vare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,» o.s.v.

Vi ser at når man begynner å holde prøve, så går det slag i slag. Det ene skriftsted efter det andre begynner å gå i opfyllelse på oss. Det blir levende og troet. Det begynner likesom å gå mere av sig selv. Det er en Ånd som er uhemmet virkende, og som ikke skyr hindring og stengsel. Den virker bare man ved tro forblir på korset, og fremstiller sitt legeme for å tjene Gud. Da er intet for svært, men alt er mulig for den som tror. Høilovet være Jesus Kristus, han som bragte liv og uforgjengelighet frem for dagen.