En prøvet tro.

Når vi leser 1. Pet. 1, 6—7, så skjønner vi at det som er nødvendig for oss å få tak i, er en prøvet tro. Prøvelsen avtvinger oss en handling. Jeg må gå med — eller imot. Jeg må stå fast eller gi efter. Jeg må seire eller falle. Jeg må holde ut eller gi op. Det står til mig. — Det står at Moses holdt ut som han så den usynlige. Det står ikke at Gud holdt ut for Moses. Handler jeg rett, får jeg en prøvet tro. Alle prøves ikke like hårdt. Noen prøves ved ild, andre ved vann, 4. Moseb. 31, 23.

I helligdommen var alt av drevet gull. Skal vi gå inn i helligdommen, er det dermed sagt at prøvelser uten tall skal virke en gulltro. Det er gullet Herren har uttatt for sig. Når vi da stilles på prøve, er det om å gjøre at vi går frem av prøven, lutret som gull. Job. 23, 10. Hadde vi alltid det for øie, blev det lettere. Moses hadde det alltid for øie, Hebr. 11, 24—27, likeså Kristus. Hebr. 12, 1—3. Prøvelser er alt som vil rokke vår tillid til Gud av hensyn til hvorledes det går med oss og vårt.

Seirer vi, det vil si — holder vi ut i prøvelsene, så gir hver prøve oss en større tillid til Gud. Vi vokser i tillid. Men da Gud og sannheten er ett, og sannheten er Guds ord, Joh. 17, 17, for Ordet er Gud, Joh. 1, 1, så blir prøvelsen en øvelse i tillid til Guds ord som er innplantet i oss, Jakob. 1, 21—23. Det er derfor om å gjøre at vi tar imot Guds ord og ikke menneskelige meninger om Ordet, hvilket er hovedmengden av det som forkynnes i dag, og hvilket man oplæres til på presteskoler og bibelskoler.

Derfor er det om å gjøre å se efter om det som blir talt, stemmer med Guds ord. Ap. gj. 17, 11—12, 1. Tess. 2, 13. Når det f. eks. står i 2. Kor. 6, 14—18 — «gå ut fra dem», eller i 1. Kor. 5, 9—12 om ikke å ha omgang f. eks. med en som kaller sig for kristen og er havesyk eller baktaler, så må jeg forstå hvor alvorlig det er, for 1. Kor. 6, 9—10 forteller at disse (havesyke og baktalere) ikke skal arve Guds rike. Altså for dem som kaller sig kristne og som gjør (praktiserer) urett, må jeg passe mig som det var omgang med selveste Satan. — Omgang med dem vil bevirke at jeg blir syret av dem. Smittet av dem. Deres tanker og talemåter smitter, for så engang å slå ut i gjerning, idet man litt efter litt begynner å undskylde synden. Men vi skal holde høitid med renhets og sannhets usyret brød.

Adlyder jeg nu Ordet her, så stilles jeg på prøve, for jeg kjenner noe i mitt kjød som drages til dem. Holder jeg nu ut og klarer å stå alene, helst uten noen menneskers hjelp, men bare i tillid til Ordet, som er Gud, da får jeg en prøvet tro. Abraham hadde ingen han kunde springe til og rådføre sig med, 1. Moseb. 22. kp, men han trodde Gud, Rom. 4, 18—24. Slike sjeler får Abrahams tro og gjør Abrahams gjerninger, Joh. 8, 39. Disse blir stående som Sions berg, Sal. 125, 1, når alt går i grus i menneskehavets brus. Sions berg er gullberget, som står på grunnfjellet, som er det prøvede gullfjell som er Kristus. Tro er grenseløs tillid til Gud. Gi tilliden rum og tid til å vokse. Herlighetsglansen ved inngangen i Guds rike vil stå i forhold til den.

Hold ut — Bi efter Herren — Ha tro til Gud, som er Ordet.