Stevnereferat: Bededag 1945 - Stavanger

Bededagsstevnet

var denne gang i Stavanger, hvor vi var samlet ca. 400—500 venner. Fra Østlandet kom det mange, og de hadde egen jernbanevogn, likeså kom det mange fra Bergen og omegn. Venner fra Danmark vilde gjerne ha vært der, men det lot sig ikke gjøre denne gang. De sendte et godt brev med mange underskrifter, og ønsket at Guds rike velsignelse som vanlig måtte være over stevnet. Ja, alle våre stevner i årenes løp har vært rikt velsignet av Gud og med en vekkende ånd, men vi var enige om at dette stevne blev velsignet utenom det vanlige, og det nådde sin høide på møtet dagen efter stevnet, hvor flere av de tilreisende var igjen. Flere ufrelste blev frelst under stevnet, og Guds Ånd virket kraftig i hjertene til renselse fra enhver urenhet. Guds ransakende lys trengte inn i hjertene, og Herrens frykts Ånd kom over alle, så knapt noen våget å gå med uopgjorte saker. Hjertene smeltet i erkjennelse og bekjennelse, som vi aldri har sett maken til. Var det noen som hadde hatt noe imot hverandre, så blev det opgjort pr. omgående, og man smeltet sammen i kjærlighetens ånd.

Ja, slik skal det være, og hver den som har det håp å se ham, han renser sig selv, likesom han er ren, sier Johannes. Kristus kommer snart, og enhver må skynde sig å gjøre sig rede. At Kristus står rede til å velsigne øieblikkelig vi erkjenner og avstår fra vår elendighet, fikk vi erfare på stevnet. Guds herlighet og velsignelse kom som en voldsom strøm. Es. 59, 19. — Djevelen led et knusende nederlag på Stavangerstevnet, og Kristi rike vant en herlig seier. Må nu Satan i fremtiden holdes knust under våre føtter, så vi alle kan være levende og virksomme i Guds tjeneste.

Må også Herren fortsatt rikelig velsigne våre kjære venner i Stavanger. Store ting har Herren fått gjøre der på kort tid. En dyrebar venneflokk, som er rotfestet og grunnfestet i Kristi sannhet og kjærlighet, vokser frem til Guds ære midt under forfølgelse og motstand. Der bugner det av blomster, knopper og fullmodne frukter. Om motstanderne ikke skjønner læren, så bør de ihvertfall skjønne at det hele fører til gudsfrykt og velsignelse, og det må jo være Guds verk.