Målestokken

Målestokken

for Åndens fylde har apostelen gitt oss i Efes. 5, 17—21.

Hvor lett og sikkert det er å få den Hellige Ånd, har Jesus selv gitt kraftige uttrykk for.

Dermed skulde saken være grei. —

Så er det da i tro og tillit til Guds og Ordets pålitelighet å gå på med dødsforakt, fullt forvisset om at det skal lykkes.

«Vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er.» Efes. 5. Apostelen mener kort og godt at vi er dumme dersom vi ikke skjønner at det efterfølgende er Herrens bestemte vilje:

«Bli fylt av Ånden (det skal man selv sørge for!!!) så I — i den grad at I — taler til hverandre med salmer (gravalvorlige) og lovsanger og åndelige viser (toppen av frydefullhet, åndelig lystighet!) og synger og leker (barnlig enfold) yndig i eders hjerter for Herren.

Altså: Bli i den grad fylt av den Hellige Ånd at saligheten blir så overveldende stor at det kjennes alt for tørt å snakke til hverandre som man pleier — på almindelig prosa — slik at man heller synger det man skulde si til hverandre i det daglige liv på de forskjelligste melodier, fra de alvorligste til de mest «lett-livede», alt eftersom det passer til innholdet av det man skal si.

Det følger jo stor salighet med å bli fylt av Ånden, og Herrens vilje m. h. t. størrelsen av vår salighet er beskrevet i dette vers og i det efterfølgende vers:

«Og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting.»

Stor salighet gir stor takknemlighet og uavlatelig takksigelse.

Så lenge det ikke er slik i vårt liv, så lenge det ikke flyter over av salighet, så lenge det ikke flyter strømmer av levende vann fra vårt liv, er det helt avgjort at vi har for liten fylde av den Hellige Ånd.

Og dersom vi ikke skjønner dette, sier apostelen, da er vi dårer, men dersom vi skjønner det og ikke sørger for at det blir slik med oss, da er vi jo enda større dårer. La oss slutte med sådan dårskap, og la det ikke fattes på Åndens fylde i vårt daglige liv!

Vers 21 uttrykker det 3. mål for Åndens fylde:

«Og underordner eder under hverandre i Kristi frykt.»

Det er et særdeles velvalgt 3 kløver av en målestokk den vise apostel her har gitt oss. Punkt 3 er også en ypperlig målestokk for Åndens fylde. Akk — hvor stiv og sta og stri og påståelig, ja ubøielig og umedgjørlig hver sjel er av naturen!!! den ene verre enn den annen!!!

Noe av det aller verste — eller rett og slett det aller verste — man kan by et naturlig menneske, det er å bøie sig under et annet menneske. Det kunde da til nød gå an å bøie sig under Gud. Man synes som oftest at han i alle fall er større enn en selv, men av hjertet å bøie sig under et menneske, det er noe forferdelig noe!

Det trenges i sannhet en stor fylde av Ånden for at man til enhver tid, og i enhver situasjon, kan makte å underordne sig med glede og takksigelse, med letthet og smidighet, langt borte fra enhver skurrende lyd, ikke bare i det ytre, men endog i hjertet, i det skjulte, overensstemmende med vers 19: «og leker yndig i eders hjerter for Herren.»

I det man skal bøie sig under en annen, kan man jo meget passende leke å være såkalt «slange-menneske» (akrobat), eller man kunde endog leke å være «en ull-tråd».

Men nu er det jo så at det i mange tilfeller ikke passer, ikke er hensiktsmessig, å komme syngende og takksigende. Man må da legge bånd på sig — fornekte sig selv — for å kunne la være å synge og lovprise, mens allikevel sangen og leken og takksigelsen fortsetter i hjertet, i det skjulte, og avspeiler sig i øinene.

All underordnelsen derimot, den viser sig alltid i det åpenbare. Som giktsmørelsen har til hensikt å myke op den som er stiv av gikt, således myker en fylde av Ånden lovmessig, uten undtagelse, alltid op det stivsinnede, egenrådige, selvkloke menneske. Ære være Gud!

Når man således jevnlig er overstadig salig og takknemlig og myk, da er man passelig fylt av Ånden, hvad ens eget liv angår. Hvis ikke — trenger man en større fylde.

Må da alle og enhver se til å bli fylt av Ånden inntil ovennevnte av Paulus opgitte mål. Amen.